Underskog

Etter to år i Liverpool med masser av oppmerksomhet i britisk presse og musikkmiljø vendte et skadeskutt Accidents Never Happen tilbake til tigerstaden tidligere i år. Med seg i bagasjen hadde de et fantastisk album som ble sluppet på Dead Letter Records i april, og som høstet alt fra terningkast ett til terningkast seks i Norsk musikkpresse. Genier eller idioter?

“Noe av det vakreste som har skjedd i Oslo by på mange år” skrev nettstedet furoreiharare.com om albumet. Etter en innholdsrik sommer med kritikerroste konserter på Storås, Øyafestivalen, Slottsfjell og Pstereo og en legendarisk konsert på By:larm tidligere i år, enes samtlige vitner på at vi her snakker om genier som i en stupid herlig innpakning har skapt et kanonbra liveband. Det som er mer idiotisk er at bandets konsert på Parkteateret denne kvelden kommer til å være den siste på en veldig lang stund. Kanskje for alltid. Bli med å feire bandet inn i evigheten sammen med noen av deres beste musikalske venner.

KANGDING RAY (FR/DE): Franske David Letellier har bakgrunn fra rockeband som trommis og gitarist, men brøt senere med bandformatet og Frankrike og flytet til Berlin for å lage elektronisk musikk. Kangding Ray lager mørk og tyktflytende elektronika bygd rundt minimalistiske akustiske samples så vel som vegger av synth og støy, og plata hans “Automne Fold” (Raster Noton Records) fra ifjor plasserer ham helt i teten innen atmosfærisk snadderknitring. Kangding Ray utmerker seg fra mengden ved å ha et større fokus på låtstrukturer og progresjoner enn mange av de artistene det er naturlig å sammenligne ham med, og gjør dette til en artist som gjerne får det til å krible i magen til folk som vanligvis ikke hadde trodd de likte elektronisk musikk. For de som allerede vet å like artister/band som Massive Attack, Apparat, Khonnor, Telefon Tel Aviv, Pantha du Prince of Fennesz er dette obligatorisk.

SVARTE GREINER: Med to fullengdere ute på superselskapet Type Records har Svarte Greiner for lengst plassert seg først i køen når det kommer til ambient støyelektronika. Erik Skodvin bruker gitarstøy, strykersamples og møysommelige rytmer til å lage dønninger av vellyd som får fantasien til å løpe løpsk. Det er noe storslått og filmatisk over stemningene til Svarte Greiner som er vanskelig å sette fingeren på, men som sender tankene i retning av klassiske horrorfilmer (gjerne kjørt på halvt tempo) og naturbilder. Det er mørkt som faen, men vakkert som helvete, og en gavepakke til alle som ikke trenger å skjønne filmene til David Lynch for å sette pris på dem. Da Fever Ray skulle ut på turne i våres ba hun eksplisitt om å ha Svarte Greiner som som support.