Underskog

Aftenen inkluderer en omvisning på syklotronen, en konsert med Nernes/Skagen i Store Fysiske Auditorium (OtSRaWtRoMD) samt øl og konsert med Snorre Hvamen i RF-kjelleren

o_______________________________

On the Sudden Rate at Which the Resistance of Mercury Disappears

Konsert for flytende nitrogen, superledere, gitar, elektronikk, Stian Skagen, en syklotron og Kjetil Nernes

Flytende nitrogen

Nitrogen i flytende form. Kokepunktet til nitrogen er 77 Kelvin eller – 196°C. Bra til å kjøle ned ting.

Superledere

En vakker vårdag i 1911 satt Heike Kamerlingh Onnes på labben sin og kjølte ned ting.
Et par år tidligere hadde han vært med på å framstille flytende helium som er svært kaldt. Nær det absolutte nullpunkt. Onnes slapp den ene tingen etter den andre ned i heliumsbalja og gjorde alskens målinger mens tingene blei kaldere og kaldere. Han prøvde gull; ikkeno skjedde. Han prøvde platina; intet resultat.

Men på akkurat denne vakre vårdagen slapp han en ledning av fast kvikksølv ned i heliumsbadet. Og det var da han så det: ved nøyaktig 4,19 grader over det absolutte nullpunkt falt den elektriske motstanden i kvikksølvet som en stein, som en bankaksje i finanskrise. Til null faktisk. Ingenting. Njet og nada. Heike Kammerlingh Onnes hadde påvist superledning, fraværet av motstand, den perfekte leder. (Artikkelen hans het On the Sudden Rate at Wich the Resistance of Mercury Disappears.)

Dette betyr at hvis han hadde laga en svær ring av kvikksølvledningen, pumpa inn feks 20 Ampére strøm, og deretter sendt den ut i verdensrommet, så ville små grønne menn kunne finne den om en million år, og strømmen ville fortsatt vært på.

Dette er utvilsomt gøy. Og nyttig. Problemet er bare at 4,19K grader er veldig kaldt. Minus 268,96 blå grader Celsius for å være yderst nøyaktig. Så selv om man i åra etter fant ut at svært mange andre stoffer også blei superledende ved så lave temperaturer, så fikk man ikke brukt det til stort. Det var for dyrt og for teknisk vrient.

Helt fram til slutten av 80-tallet. Da fant man nemlig enkelte keramiske stoffer som blir superledende ved langt høyere temperaturer. Over 77 K, eller kokepunktet til nitrogen. Og siden flytende nitrogen er ikke så dyrt eller vrient kunne superledere tas i bruk i stor skala. For eksempel til å lage superkraftige elektromagneter, eller til å holde over en elektrisk gitar for å se hva som skjer.

En annen interessant egenskap ved superledere er denne (fra Wikipedia):

When a superconductor is placed in a weak external magnetic field H, the field penetrates the superconductor only a small distance λ, called the London penetration depth, decaying exponentially to zero within the bulk of the material. This is called the Meissner effect, and is a defining characteristic of superconductivity. For most superconductors, the London penetration depth is on the order of 100 nm.
The Meissner effect was explained by the brothers Fritz and Heinz London, who showed that the electromagnetic free energy in a superconductor is minimized provided

where H is the magnetic field and λ is the London penetration depth.

Dette betyr blant annet at du kan sette en vanlig magnet over en superleder og den vil bli stående der. Flytende i lufta. Magnetisk levitasjon.

Gitar

I en elektrisk gitar induserer vibrasjonen i strengene en strøm i pickupene. En Pickup består av en permanent magnet med en spole rundt. Hva som skjer når pickupen blir utsatt for en superleder aner vi ikke. Kanskje ingenting.

Elektronikk

I denne samenheng dingser som lager og manipulerer elektriske signaler (feks gitarpedaler eller miksere) før de sendes via en forsterker til en høyttaler som lager lyd. Dingsene betår av komponenter som ledere, motstander, kondensatorer, spoler, transformatorer, dioder og transistorer. Hva som skjer med disse når de utsettes for en superleder veit ikke DFV, men de elektriske egenskapene blir i hvertfall endra om man skulle søle flytende nitrogen på dem. Det veit vi.

Stian Skagen

Elektronist. Utdannet ved Kunsthøyskolen i Oslo. Halvdelen av Ryfylke og heldelen av concept.virus.

Syklotron

Bak en to meter tjukk ståldør, i kjellern på Fysisk institutt, står det en syklotron.
Det er en type partikkelakselerator som blir brukt til å akselerere ladede partikler opp i avsindige hastigheter for blant annet å fremstille supertunge isotoper.

Befinner du deg på innsiden av døra mens syklotronen kjører vil du dø som følge av den intense nøytronstrålinga. Om en mikrofon overlever veit vi ikke. Heller ikke hva slags lyder syklotronen lager. Vi får se.

Kjetil Nernes

Gitarist med dragning mot høy lyd og mange amper. Kjent som gitarist og vokalist i Årabrot.

Nernes/Skagen

“a vibrant perturbation, a sonic space exploring and a extreme soundscape. The music suggests vortical motions, from microscopic sound frequencies to a tumult of the sound material. Like a grief, sharp electronic feedbacks joint a repetitive riff guitar, accumulating magmatic harsh layers of sound; loud, abrasive” (funnet på google et sted)

Snorre Hvamen

Uredd fyr som hiver seg uti det ene prosjektet etter det andre uten å sjekke sikringsskapet først. Har samarbeida med Ignaz Krunglevicius om et par lydinstallasjoner i det siste. Har fått fingra i noen gamle radioer som han har mekka så de kan spilles på, og det gjør han. Blei testa i Berlin sist vår, og det funka selv om eter’n er litt anderledes der. Drar trolig veksler på performerutdanninga si. Sannsynligvis andre veksler enn røklas veksler.