Underskog

En ny tid vil komme: solidaritetens og kollektivets tidsalder, hevdet den amerikanske poeten Walt Whitman. I kjølvannet av den amerikanske borgerkrigen, og i skuffelse over sin egen samtid, satte han sin lit til diktningen. Sangpoetene Woody Guthrie og Bob Dylan fulgte senere i Whitmans tradisjon. De lot seg inspirere av hans ønsker, håp og profetier for et samtidig og fremtidig Amerika. Var dette de demokratiske dikterne Whitman profeterte om?

Harald Bloom utpekte Whitman som selve sentrum i den amerikanske kanon, mens Guthrie og Dylan står trygt plassert som to av de største sangpoetene på det amerikanske 1900-tallet. I kveld kommer kritiker og stipendiat Kaja Schjerven Mollerin til Litteraturhuset for å fortelle om tre folkepoeter som alle hadde Amerika som sitt store tema.

I dag handlar Liv på lørdag om dei andre prinsessene. Dei som ikkje greier å sitje stille og vente på ein prins, men som heller hamlar opp med drakar på eiga hand medan kongar og dronningar blir ståande og sjå på. Og som er ekte prinsesser likevel. Liv og Wilhelm syng ekte prinsessesongar på Liv på lørdag denne gongen. Og så les dei ei ekte prinsessehistorie frå boka Prinsesser og drakar som er laga av Christina Björk og Eva Eriksson. Passar best for born mellom to og fire år.

Det som Pingvinen i Oliver Jeffers bok Opp og ned har mest lyst til i hele verden, er å fly. Han øver og øver og får hjelp av Gutten, som er bestevennen hans. Til slutt får han lov til å fly gjennom lufta som en levende kanonkule. Men er det egentlig noe særlig? Liv på lørdag handler om å fly denne gangen, og Liv og Wilhelm lærer bort flytriks. De viser også fram ting som faktisk kan fly, flyvefisk for eksempel, flyvende tallerkener og papirfly. Passer best for barn mellom fem og åtte år.

Gud er død, hevdet den tyske filosofen og filologen Friedrich Nietzsche. Med en død Gud kan mennesket gjøre sine valg og leve i frihet. Uten å være underlagt forbud og påbud fra oven kan hele menneskets potensial realiseres, på jorden, uten at blikket hele tiden dras mot himmelen.

Nietzsches filosofi har imidlertid også mørkere sider, som blant annet førte til at nazistene gjorde ham til en av sine fremste filosofer. Her finnes en forakt for menneskelig svakhet og for moral basert på selvoppofrelse og medlidenhet. Mens mennesket som har klart å heve seg over den kristne moralen gjøres til ideal. Overmennesket.

Trond Berg Eriksen er professor i idéhistorie ved UiO og forteller om en sammensatt filosof i dette lørdagsforedraget som inngår i Litteraturhusets foredragsserie «Ex.phil. for voksne».

Rinnanbanden ble etablert i 1942. Helt fra starten spilte kvinner en sentral rolle. Nesten en fjerdedel av de cirka sytti medlemmene var kvinner. Noen av kvinnene som ble med i Rinnanbanden, trodde de gjorde en innsats for motstandsbevegelsen, mens andre åpent sympatiserte med den tyske okkupasjonsmakten. I begynnelsen drev Rinnanbanden med etterretning og infiltrasjon, senere ble tortur, drap og militære aksjoner en del av bandens aktiviteter. Idar Lind belyser kvinnenes rolle i Rinnanbanden og drøfter ulike opplysninger og myter som har oppstått rundt Rinnanbanden.

…

Gary og Irene bygger en tømmerhytte på gamlemåten mens ekteskapet smuldrer vekk mellom hendene deres og datteren Rhoda ser på. I tretti år har Gary mislyktes med alle sine prosjekter, og snart er det vinter.

David Vann debuterte med novellesamlingen Legender om et selvmord, en bok som ble hyllet som en moderne amerikansk klassiker, mens forfatteren selv ble sammenliknet med storheter som Cormac McCarthy, Ernest Hemingway og Annie Proulx. Nå kommer hans første roman, Caribou Island, ut på norsk. Det er der, på Caribou Island, en øy midt i en iskald fjord i Alaska, vi møter hyttebyggerne Garyog Irene idet kulda og mørket begynner å få overtaket.

David Vann har lyktes både hos leserne og kritikere. Begge bøkene har blitt bestselgere, de har blitt oversatt til nærmere tjue språk og blir nå filmatisert. I tillegg til å være forfatter har Vann også laget flere prisbelønte dokumentarfilmer og jobber for tiden med en film om Osebergskipet for National Geographic. På Litteraturhuset snakker han med Niels Fredrik Dahl om vikingskip fra Tønsberg, Alaska og om hvordan man kan holde varmen når kulda kommer.

Manifest Analyse inviterer til Manifest Frokost om demokrati på jobben.

Audun Lysbakken har skrevet boka Deltakerne om mulighetene for mer demokrati på jobben. Høyre snakker om aksjedemokrati og medarbeiderdemokrati som alternativ til statlig styring. Hva tenker venstre- og høyresiden om makt og innflytelse på arbeidsplassen? Og hvilket ansvar vil det innebære for arbeidsfolk?

…

Dei vil ikkje vaske seg, men til slutt viser det seg at dei eignar seg som brannmeister, bakar og sirkusdirektør likevel. Gamle Tobias kan melde vêr, tante Sofie kan vere streng, dei har kamelar som snakkar, og papegøyar frå Amerika. Det er tid for Thorbjørn Egners Kardemomme by denne lørdagen, og Per Jostein Aarsand les og fortel klokka 12 og 13.

Passar best for barn frå fire år.
Gratisbillettar delast ut frå kl. 11 i tredje etasje.

Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, forsøkte Vidkun Quisling å begå statskupp, men måtte trekke seg etter tysk press. I 1942 ble han utnevnt til ministerpresident for en regjering bestående hovedsakelig av NS-medlemmer. Etter krigen ble Quisling dømt for blant annet krigsforræderi, ulovlig forsøk på å bringe Norge under en fremmed makts kontroll, medvirkning til drap og for deportasjonen av jødene. Dødsstraff ble gjeninnført for å straffe ham og et knippe andre landssvikere. Hvem var denne Norges mest forhatte mann? Historiker og journalist Hans Fredrik Dahl har skrevet biografien om Vidkun Quisling og kommer på Litteraturhuset for å fortelle om mannen hvis navn er blitt et internasjonalt begrep for svik.

…

Han var bare tjuefem år da han debuterte med romanen Setting Free the Bears. Den amerikanske forfatteren John Irving har sluppet løs mange bjørner siden den gang.

Irving er en av USAs store fortellere og har flere bestselgere på samvittigheten, blant dem Garps bok og En bønn for Owen Meany. Han treffer mange med sine rause portretter av mennesker som er rammet av voldsomt begjær og merkelige skjebner. Kjærligheten til fortellingen, til det skrevne ord, er også sentralt i alle hans bøker. Blant bjørner og brytere rusler det stort sett alltid også rundt en journalist eller en forfatter.

I år fyller John Irving sytti, og det har blitt mange groteske dødsfall, manglende legemsdeler, kompliserte seksuelle relasjoner og svette bryterdrakter siden debuten i 1968. Nå er han ute med sin trettende roman, som på norsk har fått tittelen I en og samme person. Her er det den biseksuelle bryteren Billy Abbott som står i sentrum for hendelsene.

Hvem er Billy Abbott? Hva er det som gjør at amerikanske kritikere hevder at dette er en av Irvings mest politiske romaner? Og hvorfor har John Irving skrevet inn en deprimert, norsk teaterinstruktør? Det kan man høre mer om når Irving møter Aslak Sira Myhre til samtale på Litteraturhuset denne kvelden.

Harald Eias «Hjernevask» satte spørsmålstegn ved mye av grunnlaget for såkalt skeiv teori. I debatten som fulgte, har forskere i skeiv-teori-miljøet måttet forsvare og begrunne sin forskning. Er skeiv teori utilgjengelig og ubrukelig eller et nyttig analyseverktøy? Skeiv Ungdom har de siste årene hentet mye inspirasjon fra skeiv teori. I denne debatten ser vi nærmere på brukbarheten av begrepene som brukes innenfor denne teoretiske tradisjonen.

«Ny debatt» er Litteraturhusets debattserie av og for ungdom og arrangeres denne gangen i samarbeid med BURO og Skeiv Ungdom.

…

Henry Skrimshander – den talentfulle, unge baseballspilleren som slår ballen i ansiktet på en medspiller og mister all selvtillit. Den homofile lesehesten Owen, og Owens mye eldre beiler. Beilerens datter og en lagkaptein som ikke kommer seg inn på Yale. Alle fem er på forskjellig vis tilknyttet collegebaseball-laget Harpooners i Midtvesten og lever sine liv i Chad Harbachs debutroman The Art of Fielding.

Harbachs roman har fått tittelen Utespillets kunst på norsk og ble kåret til én av fjorårets ti beste bøker i The New York Times. Flere har pekt på et slektskap med store fortellere som John Irving. Så er da også Irving, i likhet med kolleger som Jonathan Franzen, en stor fan av sin yngre kollega.

Harbach er redaktør av det New Yorkbaserte litteraturtidsskriftet n 1. Og når han møter John Erik Riley på Litteraturhuset denne kvelden, får vi trolig vite mer om hvilke forfattere det hviskes om på gatene i det store eplet, og kanskje lære litt mer om den store, amerikanske nasjonalsporten.

NY MUSIKK PRESENTERER: ONLY CONNECT
 FESTIVAL OF SOUND
 7. – 10. JUNI 2012 A TONAL VIEW OF TIMES TOMORROW

…

Ferlinghetti: Vel, det finnes mange forskjellige Amerika-er rundt omkring. Du har den dominerende kulturen, med fjernsyn og forretningsfolk og … og … hele det militærindustrielle komplekset. Og så har du … kunstnerne, forfatterne og de intellektuelle. Det er et annet Amerika.

Forfatteren Linda Klakken dro til USA for å snakke med én av sine helter, en av de siste gjenlevende fra beatgenerasjonen, Lawrence Ferlinghetti. I tillegg til å være poeten bak blant annet En tankens Coney Island var han også forleggeren som utga Allen Ginsbergs legendariske dikt «Howl».

Morten A. Strøksnes er en av Norges sterkeste reiseforfattere og kan mye om amerikansk politikk og historie. I sin bok Rett vest. Cape Cod til Big Sur setter han seg i bilen på jakt etter det virkelige Amerika, Amerikas sjel.

Hva finnes bortenfor presidentkandidater, Hollywood-fruer og den amerikanske krigen mot terror? Klakken og Strøksnes tar av fra Route 66 og søker seg inn på de amerikanske landeveiene vi kjenner fra beatlitteraturen og roadmoviene. Hvem møter de der? Hvordan skriver man fram det andre Amerika? Det snakker disse to sakprosaforfatterne om på Litteraturhuset denne kvelden.

«Ball! kom det med et gjennomtrengende ul fra katten.»

Rosa champagne. Berg av østers. Isbjørner på trekkspill, dansende tigrer og salamandertryllekunstnere. Og så: Moskvas kriminelle og underjordiske vesener av alle slag. Fontener av blod. Et hode på et fat, med smaragdeøyne og perletenner.

Fråtseri, fantasi og ondskap står på programmet når Satan selv inviterer til ball i Mikhail Bulgakovs klassiker Mesteren og Margarita. Romanen er blant tysk-russiske Wladimir Kaminers absolutte favoritter, og han har nylig skrevet bok om sin russiske landsmann.

For tredje gang slipper Kaminer til ved Kafe Oslos gryter. Sammen med journalist Knut Hoem serverer han litterære retter og entusiastiske skrøner underveis i middagen. Denne gangen er det Bulgakov som står på menyen. Vi gleder oss overmåte!

Bordbestilling på post@kafeoslo.no.

…

«Litt uorden må det være!»

Wladimir Kaminer hevder at litteraturhus, museer og klubblokaler har blitt rasert av dansende folkemenger på Russerdisko. Mest sannsynlig tåler vegger og gulv trøkket fra oslofolkets dansing etter østeuropeiske beats også denne gangen. Det har i hvert fall gått bra de tre andre gangene Kaminer har fått styre lyd-, lys- og musikkanlegg på Litteraturhuset. Men helt sikker kan man aldri være.

Kaminer ga ut romanen Russerdisko i 2002, og samme år arrangerte han sitt første russiske disko på klubben KaffeBurger i Berlin.

«Ein phantastischer Abend!», ropte han da han hadde gjennomført helaften med Kok en bokorm og Russerdisko på Litteraturhuset for første gang. Nå er det nok en gang klart for kveld med Kaminer. Volumet skrus opp, og det blir dans helt inn i sommeren.

Før diskoen står Kaminer på kjøkkenet sammen med Knut Hoem og serverer egenkomponert meny inspirert av Bulgakovs Mesteren og Margarita.

Jag har sagt det förut, och säger det gärna igen: Carl-Johan Vallgren har så mycket talang att man får lust att slå honom på truten. – Musikkjournalist Lennart Persson

Den svenske forfattaren og musikaren Carl-Johan Vallgren fekk sitt internasjonale gjennombrot i 2002 med romanen Den vidunderlige kjærlighetens historie, som har vorte omsett til 25 språk og som han òg fikk Augustprisen for i heimlandet. Historia om den dauvstumme, telepatiske dvergen Hercule og hans kjære Henriette, begge fødde same natt på same bordell, vart ein stor publikumssuksess. Også dei seinare romanane hans, Dokumenter vedrørende spilleren Rubashov og För herr Bachmanns broschyr, har fått mykje merksemd.

No har Vallgren skrive romanen Havmannen, også den med fantastiske element, sterke kjensler og ei handling lagd til skuggane. Syskenparet Nella og Robert har ei mor som berre er vaken når ho er full, og skulen er full av mobbarar som stadig slår brillene av Robert. Carl-Johan Vallgren har sjølv omtala seg som den siste romantikaren. No kjem han til Litteraturhuset for å snakke med Aslak Sira Myhre om plastra briller, syskenkjærleik som held, og ein havmann i nauda.

I Norge ble motstandsbevegelsen aldri samlet under én ledelse. Både den sivile og den militære motstandskampen var prega av «kald krig» mellom kommunister og radikale aktivister på den ene sida og mer borgerlig orienterte og Ap-ledelsen på den andre. Slik var det ikke i Danmark. I dette foredraget stiller historiker og statsstipendiat Lars Borgersrud spørsmål om hvorfor utviklinga ble så forskjellig i Norge og i Danmark. Borgersrud har i en årrekke forsket på Norges «glemte» krigshistorie, blant annet kommunistenes motstandskamp og krigsbarnas skjebne. I 2010 kom han med bind 1 av Den norske militærfascismens historie 1930-45, og i år kommer han med bind 2. Nå arbeider han med Bergens motstandshistorie.

…

Om samer

Lavvoer, kofter og reinsdyr. Slike ting tenker mange på når det er snakk om samer. Men må man egentlig ha reinsdyr for å være same? Sigbjørn Skåden er same og forfatter og har skrevet bok om samisk folk og kultur som kommer til høsten. Nå besøker han Litteraturhusets barnekafé for å fortelle om hvordan det var å være same før, hvordan det er å være det nå, og gir gode lavvotips til de som har lyst å bygge selv. Passer best for barn fra seks til ti år.

En forferdelig terroraksjon har rammet Manhattan, og det skal settes opp et minnesmerke. I en åpen, anonym konkurranse har hvem som helst kunnet delta for å få lage minnesmerket, og nå skal vinneren avsløres. Juryen åpner konvolutten, og kaoset bryter løs. For han som har vunnet, heter Mohammad Khan. Går det an å gi en amerikansk muslim oppdraget når udåden ble begått av muslimske ekstremister?

Den amerikanske forfatteren og journalisten Amy Waldman har arbeidet i The New York Times i åtte år og har blant annet dekket ettervirkningene av 11. september. Nå debuterer hun skjønnlitterært med romanen som på norsk har fått tittelen Den lukkede hagen. Her møter vi jurymedlemmer som sliter med sin egen avgjørelse, og pårørende og politikere i opprør. «Provokativ … Waldman slipper løs en storm», skrev The Washington Post da romanen kom ut i USA, og Den lukkede hagen har fått glitrende kritikker og mye oppmerksomhet i hjemlandet. På Litteraturhuset snakker Waldman med Linn Ullmann om følelser og fordommer på prøve, og om verden og oss selv etter 11. september.

Waldman har skrevet en viktig, spennende, kompleks og overraskende bok om terror, sorg, forfengelighet og forsøk på forsoning. -Linn Ullmann

…

I anledning Al Nakba-dagen, inviterer Palestinakomitéen i Oslo og Oslo Dokumentarkino til filmkveld

Nakba «katastrofen» er benevnelsen på fordrivelsen av palestinerne 1948 da staten Israel ble grunnlagt. Dokumentarfilmen Roadmap to Apartheid (Ana Nogueira, Eron Davidson, USA 2011, 95 min)) sammenlikner den tidligere apartheidpolitikken i Sør-Afrika med nåværende situasjon i Palestina, og gir en forklaring på hvorfor mange palestinere føler de lever under et apartheid-system i dag.

…

Hvorfor betyr “fem røde epler” akkurat “fem røde epler”? Hva er en umiak? Hva er forholdet mellom ordene og tingene, språket og verden?

Professor Toril Moi tar i dette nyskrevne foredraget for seg språksynet til Wittgenstein, J.L. Austin og Stanley Cavell og viser hvorfor “dagligspråkfilosofien” er viktig for alle som bryr seg om språk og litteratur.

…

Bli med på en todagers utforskning av tid som forutsetning, forståelsesramme og forventning!

…

Mange kvinner meldte seg til tjeneste da tyske tropper invaderte Norge i april 1940. Enda flere kvinner sluttet seg til krigsinnsatsen etter hvert. Kvinner jobbet som funksjonærer i ulike etater, de gikk som kurerer med hemmeligheter gjemt i hofteholdere eller barnevogner, skaffet falske identifikasjonspapirer og produserte illegale aviser, og de bidro til å bygge opp en ny Milorg-gruppe. Likevel har kvinners innsats i stor grad blitt glemt og oversett i tiden etter krigen. Historiker Mari Jonassen har gjennom boken Alt hva mødrene har kjempet. Kvinner i motstand 1940-45 satt søkelys på noen av kvinnene som deltok i motstandsarbeidet.

Fortellinger på spansk og norsk

Flora Flodhest vil ikke svømme, men kan en flodhest være bare på land hele tida? Og hvordan går det med Fjellmusa når hun besøker vennen sin Hjemmemusa inne i byen? Det er tid for norsk-spansk fortellestund med fortellerne Veronica Salinas og Ellen Martha Jerstad på barnerommet denne lørdagen. Arrangementet inngår i Litteraturhusets miniserie «Verden forteller» og passer best for barn fra fire år.

Gratisbilletter deles ut fra kl. 11 i tredje etasje.

I Norge lever det nå mellom 10 000 og 30 000 papirløse flyktninger. For mange av de papirløse er ikke retur et reelt alternativ, selv om de har en vanskelig livssituasjon i Norge. Hvordan er hverdagen til papirløse asylsøkere? Hvordan håndterer myndighetene og de politiske partiene problematikken? Og finnes det mer humane alternativer til dagens politikk? «Ny debatt» er en debattserie av og for ungdom som arrangeres av Litteraturhuset, denne gangen i samarbeid med Afghansk Ungdom og BURO.

Den amerikanske romanforfattaren Jennifer Egan har klart det dei fleste romanforfattarar drøymer om. Ho blir omfamna av både publikum og kritikarar, og den siste romanen hennar, A Visit From the Goon Squad, har blitt både bestseljar og kritikaryndling og har mellom anna vunne Pulitzer-prisen og National Book Critics Circle Award.

Romanen, som kjem ut på norsk i vår med tittelen Bølle på døra, ser på mange måtar ut som ei novellesamling. Sidefigurar frå eitt kapittel dukkar opp som hovudperson i det neste, og det er ei uroleg rørsle i både tid og rom. Fram og tilbake i raske kast mellom New York, San Francisco, Napoli og Afrika, og hendingane som blir skildra, går føre seg i eit tidsspenn på nærare førti år.

«Tiden er en bølle, ikke sant?» seier punkaren Busco. Ein gong flaug han nesten vektlaus gjennom lufta og blei fanga av fansen. No har han fått kreft, et antidepressiva og altfor mykje is rett frå boksen. Var alt betre før? På Litteraturhuset snakkar Jennifer Egan med Linn Ullmann om tida som ikkje lèt seg stoppe, og om punkarar som ikkje er som dei var.

Hvordan levde vanlige folk under okkupasjonstiden? Hvordan skaffet de seg mat, klær og andre nødvendigheter når stadig flere varer ble rasjonert eller forsvant helt? For å få hjulene til å gå rundt ble folk tvunget til å være oppfinnsomme. Parker ble omgjort til dyrkbart land, byfolk fikk villagris, og det ble kamp om bærene i skogen. Samtidig som aviser ble sensurert og radioer inndratt, fulgte folk nøye med på hva som skjedde ute i Europa, og samholdet mellom folk økte. Historiker og ny direktør for Holocaustsenteret Guri Hjeltnes har skrevet flere bøker om norsk okkupasjonshistorie og forteller om hverdagslivet under krigen denne søndagen.

Rockebandet Plopp er tilbake! Nå inntar de Litteraturhuset med egenskrevne rockelåter om yoghurt, forsvunne kosekluter og alt det gode som starter på p – pizza, pølser, yeah, yeah, yeah! Får vi til å prompe verdens lengste kjempepromp mens bandet spiller reggaen «Kufis»? Vet noen svarene på musikkquizen, og er det noen som tør å synge i mikrofonen når bandet rocker opp «Lisa gikk til skolen» og «Lille Petter edderkopp»? Passer for alle.

Har du noko på hjartet?

Denne kvelden er Litteraturhusets mikrofon open for alle. Spirande forfattarar kan lese eller opptre i inntil tre minutt. DJ99, alias Guttorm Andreassen, set stemninga både før og etter lesingane. Litteraturhuset arrangerte «Åpen mikrofon» fyrste gong våren 2008. Opplesarane har vore mellom sytten og nittifire år, og alle tenkjelege sjangrar har vore representerte. Alle kan vere med, men det er fyrstemann til mølla!

Påmelding éin time før arrangementet tek til. Velkomen til litterært påfyll.

4.mai kl.12 på Litteraturhuset, Wergelandveien 29, fri entré

…

I bibelen er Salome kvinnen som danser så forførende at hun får ønske seg hva hun vil. Hun ønsker seg Johannes døperens hode på et fat, og får det. Slik har Salome i den kristne tradisjonen blitt stående som symbol for det destruktive ved kvinnelige forførelse, en kvinne hvis forføreriske evner fører med seg ødeleggelse og død.

En av Sveriges mest toneangivende forfattere har nå skrevet denne kvinneskikkelsen inn i en ny litterær kontekst. Mara Lees roman Salome kommer i norsk oversettelse denne våren, og handler om ungjenta Elsa Mo og hennes nye fosterbror Johannes, en unggutt med magnetisk tiltrekningskraft som Elsa både begjærer og frastøtes av. Johannes får et stadig tettere forhold til Elsas beste venninne Veronika, og dramaet tilspisser seg. For hva skal Elsa gjøre med hatet når Johannes til slutt tar Veronika fra henne? Lees roman har fått strålende kritikker og er blant annet blitt hedret med Svenska Dagbladets litteraturpris i hjemlandet.

Hva sier Lees romankarakter om kvinnelig seksualitet og begjær, og på hvilken måte tematiseres kjønn og det mannlige blikket? Og hvem er egentlig Elsa Mo? Det handler om litterært og bibelsk begjær, kropp og myter på Litteraturhuset denne kvelden.

…

For sytti år siden ble Oslo okkupert av Nazi-Tyskland. De tidligere så fredelige bygatene ble nå åsted for både militære kamphandlinger, sabotasjeaksjoner, likvidasjoner og jødedeportasjoner. Hvilke to motstandsmenn bodde rett i nærheten av hverandre i Thereses gate? Hvor ble de frivillige SS-soldatene til Regiment Nordland tatt i ed? Hvor skjedde den mest kjente likvidasjonen, og hvor holdt motstandsbevegelsen til? Ottar Samuelsen har skrevet boka Oslo under andre verdenskrig og kommer for å fortelle om stedene i hovedstaden der sentrale hendelser
under andre verdenskrig skjedde.

…

Han har ein svart og kvit katt, ein raud postbil og mange vener. Likevel er det nye tider for Postmann Pat. Han er nemleg forfremja til sjef på Spesialpakkeservice, og no må han ut med helikopter eller motorsykkel rett som det er. For på Spesialpakkeservice har ein alltid dårleg tid, ein må levere kva som helst, når som helst og kor som helst. Det er tid for film om Postmann Pat. Passar for alle.

«Et spøkelse er på ferde i Europa – kommunismens spøkelse.»

Slik åpner «Det kommunistiske partis manifest» som Karl Marx ga ut sammen med Friedrich Engels i 1848. Få filosofer, om noen, menes å ha hatt så stor betydning for verdensutviklingen som Karl Marx.

Et samfunn spaltet i basis og overbygning, historien som et resultat av motsetningsforhold mellom samfunnsklasser, og avslutningsappellen Proletarer i alle land, foren dere! Men hvor mye Marx er det egentlig i det vi tenker på som Marx’ filosofi i dag?

Jørgen Sandemose er førstelektor i filosofi ved UiO. Nå forteller han om den betydningen Marx’ tenkning har hatt, men også om hvordan Marx’ filosofi ofte har blitt misforstått, faktisk allerede fra 1880-årene. Foredraget er en del av Litteraturhusets foredragsserie «Ex.phil. for voksne».

Fortellinger på norsk og engelsk

«Du må putte ting i lomma», sier pappa når Jack har mistet pengen han fikk av bestemor i elva. Dagen etter får Jack melk av bestemor, men hva skjer når han putter den også i lomma, og hva skal han gjøre når han får en kattunge? Det får vi høre om når de to fortellerne Georgiana Keable og Charlotte Øster kommer til Litteraturhuset denne uka. Arrangementet er det første i Litteraturhusets miniserie «Verden forteller», der vi lager tospråklige fortellerstunder på barnerommet.

Passer best for barn fra fire år. Gratisbilletter deles ut fra kl. 11 i tredje etasje.