Bar/pub med avslappet stemning og mange stamgjester.
Mono presenterer nye band fra hele Norge, og egne favoritter, norske og utenlandske, innenfor et bredt pop/rock- begrep, som også inneholder folk/country, elektronika og jazz- elementer.
Endelig Plateslipp…
Samuel Tramp slipper sitt etterlengtede debutalbum den 15. mars. Spilt inn på voksrull og walkman, mikset i en bakgård av fire estiske murere og mastret med vaffeljern, ovnsrens og Mao`s lille røde, er dette i sannhet et musikalsk mirakel. Proppfull av historier om omsorgssvikt og nedturer vil den garantert frarøve deg all livsglede du hadde etter Grand Prix-finalen
Nytt album i april
Fem kvinne bandet fra Malmø kommer tilbake til Mono . De spilte på Mono for to år siden. De leverer en helt egen version av pop/rock med folkemusikkrøtter
PELbO er tuba med fuzzpedal og eksploderende trommer – fremført av gutter som ser ut som de spiller hardcore, og ei karismatisk jazzsangerinne med loopbrett og blomst i håret.
Etter konserten på Dattera til Hagen under årets by:Larm, en konsert som smadret samtlige publikumsrekorder for en club:Larm-konsert på denne scenen, gjør PELbO seg klar for en lang tur rundt omkring i Norges vegnett.
“Hun høres ut som en krysning mellom Thom Yorke og Solveig Slettahjell, en komplett forelskelse!” Martin Revheim om Hanne Kolstø på Nrk P2.
Hanne Kolstø trollbinder og viser eit sjeldant talent til å servere sterke melodiar med særpreg. Live fascinerar ho bl.a med sin skjødesløse omgang med lopopstation. Høgt og lavt sampler ho stemme, gitar og alt mulig rart ho har funne på sin veg. Slik høyrast ho ut som eit heilt orkester åleine, som en krysninga av Beck og PJ Harvey. Som artist/ låtskriver har Hanne mykje på rullebladet, bl.a har ho varma opp for Eric Clapton på Koengen (N), spelt på Popkom (DE), SXSW (USA), i tillegg til mange konserter i inn og utland med sine 3 band Love:Fi, Thelma and Clyde og Post. I 2009 starta ho i tillegg sitt eige soloprosjekt “It´s in the basement”, dette medførte 30 solokonserter i 2009, deriblant 3 turnear i Tyskland i tillegg til konsertar i Stockholm, Gøteborg, København og rundt omkring i Norges land. Innspelinga av debutalbumet starter februar 2010. Det skortar ikkje på ambisjonane: utlandet skal erobrast ved å spele så mykje som mogleg framover. Etter 2 platerelease (Thelma and Clyde (EP) og Love:Fi) i 2009, er ho klar for 3 nye i 2010, deriblant si eiga soloplate.
Kammerkonsert på Café Mono. Etter suksessen med dette programmet på Nobels Fredssenter i desember, setter vi opp samme konsert én gang til, denne gang på Café Mono. Sarah Osmundsen vil fremføre egen tekst, nyskrevet til denne anledningen.
Suksesskonsert én gang til Rolf Wallin Concerning King, versjon for strykekvartett og lydbånd Steve Reich Different trains, for strykekvartett og lydbånd Sarah Osmundsen fremfører nyskrevet tekst til konserten Bogumila Dowlazs & Minna Alén fiolin Anders Rensvik bratsj Johannes Martens cello Asle Karstad lydprodusent
Chrome Hill med Asbjørn Lerheim, Jørgen Munkeby, Torstein Lofthus og Roger Arntzen spiller på by:larm 2010 i Oslo. Kom kom!!
“God næring til sanseapparatet” – Jazznytt
“Gloriously rude and sweaty noise” – Cadence Magazine/US
Da var det på tide med vår månedlige kveld. Denne gangen spiller Farbror Fuzz & Lucky Lise sine favorittskiver så det er bare å komme!
Og som ikke det var nok så er det jo bylarm denne fredagen og vi er så heldige at Rock og Spesialreiser’s nye favorittband Death by Unga Bunga er siste band ut for kvelden!
“Fleeing Las Vegas and her abusive boyfriend, Allison Johnson moves to Reno, intent on making a new life for herself. But haunted by the mistakes of her past her only comfort seems to come from the imaginary conversations she has with her hero, Paul Newman. But, as life crawls on and she finds work slowly the chance of a new life begins to emerge”.
Etter fjorårets energi-utblåsning på klubbøya med dansing langt uti bakgården måtte vi bare ha Tape The Radio tilbake.
Tape The Radio er en hissig, og vanvittig fengende happy-sad poptrio fra Debtford, London. Bandet avsluttet fjorårets Klubbøya med en fantastisk konsert og en sceneopptreden som skreik gjentakelse; og vips nå er de endelig tilbake. Av referanser kan mye av landet mellom The Dears og Film School nevnes. Om Bloc Party og Robert Smith hadde spilt sammen ville neppe resultatet levd opp til det Tape The Radio presterer live! Et must å få med seg!
Maria Due har vokst opp på en gård utenfor Lillesand. Hennes første minne er lyden av en skarv som sirklet over høsthavet. Familien er overvintrede hippier, og opptatt av det enke liv. Tidlig musikalsk input måtte hun i hovedsak stå for selv, bortsett fra en og annen strandet kassett av Leonard Cohen, Vivaldi, eller Michael Jackson. Hun begynte å spille piano og smugsang i skoletimene. I slutten av tenårene møtte hun en sjelevenn i kristiansandsbandet Bloody Pigeons, og ble introdusert for artister som Nick Drake, Curtis Mayfield og senere Stereolab og Joni Mitchell. Hun flyttet til Oslo for å studere og begynte på denne tiden å spille gitar og lage egne sanger. Debutalbumet ”Kissing in Public” starter med ”Come To Me” og slutter med ”Last Song”, og det er slik sangene ble skrevet. ”Come To Me”, er stemningen i å bli rørt av en annen, kanskje for første gang, eller for første gang på lenge. ”Last Song” begynte som en trist slutt -sang, og endte som en ganske lystig frigjøringssang.
Sangene utviklet seg i samspillet med produsent Yngve Sætre, studiomusikerne og livebandet ”All the Other Birds”. Maria Due er stolt av resultatet og erklærer herved at hun kan dø i fred. Til daglig er hun psykolog i PP-tjenesten i Oslo kommune. Maria Due har nylig også sunget på plater av blant andre Torgny.
Thea Hjelmeland avslutter i disse dager innspillingen av sitt debut-album: Albumet fullføres i Øra Studio, Trondheim, med produsent Jostein Ansnes (Kristin Asbjørnsen, Dadafon) og produsent/musiker Jarle Bernhoft
Thea Hjelmeland vant i sin tid Eggstock Festivalen i Bergen, høstet lovord fra alle kanter, varmet opp for Sondre Lerche og spilte på alt frå rølpete puber til sofistikerte festivaler. Hun begynte innspilling av debutalbumet sitt hos Jørgen Træen i Duperstudio, men stakk av til Cuba da hun så den norske høsten komme snikende på ny. Tilbake i Europa ble Paris base og konserter i store deler av Frankrike stod på plakaten. Tross sin unge alder har hun en god live-erfaring og har spilt i alt fra pop- og electronica- til folkemusikkprosjekt med musikere som Robert Post og Synnøve Bjørset (Majorstuen). Med nye låter og vokalsprell i kofferten får hun selv den barskeste mann til å felle tårer.
Popmusikk som snakker til både hodet og hjertet
Herostratos har blitt sammenlignet med blant andre The Posies og The Jesus and Mary Chain, men burde bare refereres til som et støykledd popband med tyngdepunktet på det mest åpenbare stedet – melodien. For om den ikke alltid får dominere ligger den alltid klar til å skinne gjennom et dekke av skarpe gitarteksturer og en hardtarbeidende rytmeseksjon.
DJ’s Erik Elevator & Farbror Fuzz + special guest dj Caveira (hele veien fra Portugal!)
Innnleder garasjerock-året med å spille opp til dans!
“Let It Last” er en oppsiktsvekkende god debut. Arild Rønsen, Puls
Bob Haley er nå ferdige med oppfølgeren til debutalbumet “Let It Last” (2008). Bandet har vært i studio å spilt inn fjorten nye låter. Håkon Gebhardt (eks-Motorpycho/Tussler /Ida Jenshus) har produsert albumet. – Det er røffere og mer intenst. Samtidig har vi tatt discocountryen til nye høyder og lekt med flere sjangergrep, sier vokalist og låtskriver Ronny Stenberg.
Foto: Guri Dahl