Sted: Galleri Brandstrup
Lars Elling, Maleri 9.3- 9.4 2006
Lars Elling, Maleri 9.3- 9.4 2006
Brandstrup åpner sine nye lokaler på Tjuvholmen med utstillingen 1+7
Ny Adresse Tjuvholmen alle 5.
Malerier av Bjørn Båsen. I forbindelse med utstillingen presenteres Taffel(Destructed) XV, et bestillingsverk av Royal Copenhagen.
”Tokt”
Jonas Daatland utfordrer mannsidealer i utstillingen ”Tokt”. Ved å spille på dobbelthet og paradokser i mannens natur, skaper han en form for avmaskulinisering i bildene sine. I collagene blandes utklipp fra naturvitenskapelige reportasjemagasiner og blader der mannen fremstilles som sexobjekt. Sammensetningen av ekstreme naturelementer og avkledde mannskropper er både pirrende og forvirrende. Slik ønsker kunstneren å beskrive en lengselsfull tilstand som preges av ømhet og brutalitet på samme tid. Blottstillingen av de nakne mannskroppene har en dobbel funksjon; den er objektiverende og avvæpnende, men avdekker også mannens selvdyrkende natur. Under overflaten kretser motivene rundt grunnleggende menneskelige temaer, som fremmedgjøring og ønsket om å bli sett. Mennene i maleriene opptrer bl.a. som astronaut og ekspedisjonsfarer. På den ene side manifesterer de alle egenskapene hos det klassiske mannsidealet: Mot, handlekraft og utforskningstrang. På den annen side vitner beskyttelsesdrakten om sårbarhet. De skjuler seg bak masker av maskulinitet. De tvetydige refleksjonene rundt mannsrollen understrekes gjennom titler fra kjærlighetssanger, som ”Love Sick” og ”Let´s Put Our Hearts Together” .
”Tokt”
Jonas Daatland utfordrer mannsidealer i utstillingen ”Tokt”. Ved å spille på dobbelthet og paradokser i mannens natur, skaper han en form for avmaskulinisering i bildene sine. I collagene blandes utklipp fra naturvitenskapelige reportasjemagasiner og blader der mannen fremstilles som sexobjekt. Sammensetningen av ekstreme naturelementer og avkledde mannskropper er både pirrende og forvirrende. Slik ønsker kunstneren å beskrive en lengselsfull tilstand som preges av ømhet og brutalitet på samme tid. Blottstillingen av de nakne mannskroppene har en dobbel funksjon; den er objektiverende og avvæpnende, men avdekker også mannens selvdyrkende natur. Under overflaten kretser motivene rundt grunnleggende menneskelige temaer, som fremmedgjøring og ønsket om å bli sett. Mennene i maleriene opptrer bl.a. som astronaut og ekspedisjonsfarer. På den ene side manifesterer de alle egenskapene hos det klassiske mannsidealet: Mot, handlekraft og utforskningstrang. På den annen side vitner beskyttelsesdrakten om sårbarhet. De skjuler seg bak masker av maskulinitet. De tvetydige refleksjonene rundt mannsrollen understrekes gjennom titler fra kjærlighetssanger, som ”Love Sick” og ”Let´s Put Our Hearts Together” .
”Tokt”
Jonas Daatland utfordrer mannsidealer i utstillingen ”Tokt”. Ved å spille på dobbelthet og paradokser i mannens natur, skaper han en form for avmaskulinisering i bildene sine. I collagene blandes utklipp fra naturvitenskapelige reportasjemagasiner og blader der mannen fremstilles som sexobjekt. Sammensetningen av ekstreme naturelementer og avkledde mannskropper er både pirrende og forvirrende. Slik ønsker kunstneren å beskrive en lengselsfull tilstand som preges av ømhet og brutalitet på samme tid. Blottstillingen av de nakne mannskroppene har en dobbel funksjon; den er objektiverende og avvæpnende, men avdekker også mannens selvdyrkende natur. Under overflaten kretser motivene rundt grunnleggende menneskelige temaer, som fremmedgjøring og ønsket om å bli sett. Mennene i maleriene opptrer bl.a. som astronaut og ekspedisjonsfarer. På den ene side manifesterer de alle egenskapene hos det klassiske mannsidealet: Mot, handlekraft og utforskningstrang. På den annen side vitner beskyttelsesdrakten om sårbarhet. De skjuler seg bak masker av maskulinitet. De tvetydige refleksjonene rundt mannsrollen understrekes gjennom titler fra kjærlighetssanger, som ”Love Sick” og ”Let´s Put Our Hearts Together” .
”Tokt”
Jonas Daatland utfordrer mannsidealer i utstillingen ”Tokt”. Ved å spille på dobbelthet og paradokser i mannens natur, skaper han en form for avmaskulinisering i bildene sine. I collagene blandes utklipp fra naturvitenskapelige reportasjemagasiner og blader der mannen fremstilles som sexobjekt. Sammensetningen av ekstreme naturelementer og avkledde mannskropper er både pirrende og forvirrende. Slik ønsker kunstneren å beskrive en lengselsfull tilstand som preges av ømhet og brutalitet på samme tid. Blottstillingen av de nakne mannskroppene har en dobbel funksjon; den er objektiverende og avvæpnende, men avdekker også mannens selvdyrkende natur. Under overflaten kretser motivene rundt grunnleggende menneskelige temaer, som fremmedgjøring og ønsket om å bli sett. Mennene i maleriene opptrer bl.a. som astronaut og ekspedisjonsfarer. På den ene side manifesterer de alle egenskapene hos det klassiske mannsidealet: Mot, handlekraft og utforskningstrang. På den annen side vitner beskyttelsesdrakten om sårbarhet. De skjuler seg bak masker av maskulinitet. De tvetydige refleksjonene rundt mannsrollen understrekes gjennom titler fra kjærlighetssanger, som ”Love Sick” og ”Let´s Put Our Hearts Together” .
En installasjon basert på Adonismyten. En separatutstilling i miniatyr. Prosjektrommet i Galleri Brandstrup.
Galleri Brandstrup viser Kohei Yoshiyukis fotoserie “The park”!

For these photos, taken in Tokyo’s Shinjuku, Yoyogi, and Aoyama parks during the 1970s, Mr. Yoshiyuki used a 35mm camera, infrared film, and flash to document the people who gathered there at night for clandestine trysts, as well as the many spectators lurking in the bushes who watched—and sometimes participated in—these couplings. With their raw, snapshot-like quality, these images not only uncover the hidden sexual exploits of their subjects, both homosexual and heterosexual, but also provoke questions about our own attitudes towards surveillance and voyeurism. Collectively, these photographs also serve as a chronicle of a Japan we rarely see; as Martin Parr writes in The Photobook: A History, Volume II, The Park is “a brilliant piece of social documentation, capturing perfectly the loneliness, sadness, and desperation that so often accompany sexual or human relationships in a big, hard metropolis like Tokyo.”

Fredrik Raddum viser 15 nye skulpturer og fotoserien “Mist”. Denne gangen blir det skulpturer i plast, syrefast stål og bronse. Økser, blod, trær og fugleskit foreviget i en verden av tegneserie estetikk og høypolert stål. Arbeidene tar for seg menneskenes relasjoner til omgivelsene og hverandre. Apati, romantisering og utilstrekkelighet kommer pakket inn i blanke flater og klare farger.