Utstillinger av Karen Ingeborg Bye, Reinhold Ziegler, Ingeborg Resell Elieson og Stein Koksvik

Velkommen til nye utstillinger med Karen Bye, Reinhold Ziegler, Ingeborg Resell Elieson og Stein Koksvik.
Åpning torsdag 13. februar kl 18-20!

Utstillingene står til og med søndag 9. mars.


[Bilde]


Karen Ingeborg Bye – “Nord for Warszawa”

Karen Ingeborg Bye har skapt en ladet stemning i overlyssalen. Som i tidligere arbeider tematiserer hun naturen og landskapet, både som tilfluktsted og slagmark. Utstillingen består av arbeider som strekker seg fra gulv til tak, montert rett på vegg. Verkene er utført med akryl og gesso i sort og hvitt på preparert lerret og dyptrykkspapir. Flere av motivene er hentet fra en togreise gjennom slettelandet nord for Warszawa i Polen. Karen Ingeborg Bye har alltid vært fascinert av å jobbe med det sorte og å gjøre farge overflødig, eller få gråtonene så variert at de nesten kan oppfattes som farge. Med akrylmaling og gesso, skaper hun et uttrykk som minner om kulltegninger og det sorte man får ved teknikker som koldnål og akvatint. Prosjektet som vises på Kunstnerforbundet ble til under arbeidstittelen “Erstatningsteknikk. Svart. Maling.”. Utstillingen er et direkte resultat av arbeidet med nettopp disse temaene.


[Bilde]


Reinhold Ziegler – “Cosmic Debris”
Meteoritter og Smykkeobjekter

Reinhold Ziegler er en av Norges fremste smykkekunstnere, og som den første på sitt felt, lanserer han nå en serie smykkeobjekter laget av meteoritter. De fleste meteoritter er rester fra dannelsen av vårt solsystem og er ca. 4,5 milliarder år gamle; ca. 1 milliard år eldre enn vår egen planet. Zieglers intensjon har vært å gi et innblikk i den fremmedartede skjønnheten som skjuler seg i dette materialet. Samtidig har han ønsket å rette oppmerksomheten bort fra det individuelle og mot forhold som ligger utenfor vår umiddelbare erkjennelsessfære.
Gjennom et minimalistisk formspråk viser Ziegler frem spektakulære fenomener som ikke finnes i jordisk materiale. For eksempel kondruler; en kulelignende struktur, som stammer fra koagulert stjernestøv, og som forskerne betegner som selve urstoffet som vårt solsystem er bygget opp av.
”Cosmic Debris” er et kunstprosjekt som utfordrer vår virkelighetsoppfattelse, både når det gjelder smykkekunsten og hvordan vi ser på oss selv og verden.

Samtidig er Zieglers meteorittarbeider tema for en bokutgivelse på det prestisjefylte kunstbokforlaget Arnoldsche Art Publishers. Boken inneholder to tekster som går nærmere inn på de eksistensielle spørsmål som ligger til grunn for prosjektet. Filosof Halvor Nordby har skrevet om meteoritter i et filosofisk perspektiv i ”DISTANCE AND NEARNESS. A philosophical Essay on primary Qualities in Art Objects.” Den andre teksten, ”ON IDENTITY in Art and Life”, er basert på en samtale mellom kunstneren og André Gali (redaktør for KUNSTforum og Norwegian Crafts Magazine).


[Bilde]


Ingeborg Elieson – “PLAYING IT SAFE”

Tidligere har et funnet objekt vært fast innslag i skulpturene til Ingeborg Elieson. Hun har sett etter individuelt potensiale i alle objektene hun har valgt ut og brukt disse som utgangspunkt for formstudier. Skulpturene har videre blitt formgitt ut ifra denne assosiasjonen. Verkene hennes har ofte fremstått som hybrider der det kjente og ukjente møtes. I arbeidet med denne utstillingen har Elieson tatt et steg videre i måten hun forholder seg til readymades på. Det gjenkjennelige blir dekonstruert og fremstår som hentydninger av omgivelsenes detaljer. Verkene er helhetlig komponert og alle delene er laget og formet av henne. Elieson benytter seg av gjenbruksmaterialer, kapp og avfall. I møtet mellom tre, stål, MDF og Corian inntar hun rollen som mikroingeniør i det hun eksperimenterer med bæreevne, vekt og bevegelighet. Med et høyt tyngdepunkt leker verkene med balanse. Lodd og armers tyngde, tåleevne og utforming søker et vippepunkt, en presisjon som gjør at alt stemmer og faller på plass. I utstillingen ”Playing it safe” er enkelte av objektene direkte konfrontert med sin egen balansekunst ved at de står helt på kanten av sokkelen. Tilførselen av et visst ubehag i miljøet skulpturene er plassert i, refererer til en grenseverdi eller et kritisk punkt hvor den aller minste forandring kan endre på tilstanden. Objektene finner ikke balansen før de har nærmet seg kanten, stått der, kanskje tippet over.


[Bilde]


Stein Koksvik – “Tusen takk det blir aldri nok / Tusen takk det holder nå”

Stein Koksvik sier om utstillingen at det kan være et forsøk på å favne en kanskje humoristisk og misantropisk holdning til begjær og lyst på den ene siden og livsangst eller dødsangst på den andre siden. Her kan også kunstnerens vinglete og etter hvert lange karriere som rundt 50-årig billedkunstner også kunne leses som en innfallsvinkel til tittelen, mener han selv!
Koksvik fokuserer på sammenhengen mellom tegninger på papir og digitale tegninger og utstilling som romlig installasjon. Det vil si tegning på makro- og mikronivå. Installasjonen er i tre deler, foruten tegningene som er integrert i én av de tre.
En del er et kinoliknende rom som fungerer som en skulptur for å vise tegninger digitalt i storformat. Her kan vi gå inn og se på idématerialet til skulpturen i dens indre. Tegningene blir vist i loop etter utallige temaer og undertitler. Også de fysiske tegningene er presentert i et eget tegnearkiv.
Siden forrige separatutstilling i Oslo for to år siden, har Koksvik daglig publisert en digital reproduksjon av en tegning i en blogg på Facebook med tittelen “Dagens tegning”. Bloggen avsluttes etter åpningen av denne utstillingen, i alle fall midlertidig. De fleste av de rundt 700 tegningene er presentert på utstillingen i enten fysisk eller digital format.
En annen del, «Tusen takk det blir aldri nok / Tusen takk det holder nå», er en installasjon/skulptur laget av vel 300 Britannia-nostalgiske og tegneserieaktige ølseideler, forskjellige hyllesystemer, aluminiumsprofiler, røde lyspærer, røde ledninger og intervallbrytere. Lyspærene går av og på i lange blink. Bokstaver i plast med påmonterte lyspærer er festet i vinduet på Kunstnerforbundet og former utstillingstittelen.
Utstillingens tredje del, «Utstansede landbruksmaskindeler / Svart transparent Joker», består av konkrete malerier på veggene og på gulvet. Former av sotet pleksiglass og speil på gulvet utgjør en forlengelse av maleriet.

Legg til ekstern kalender…