Underskog

CC: 100kr

Hva gjør man når man har slipper plate? Jo, da lager man fest, og den festen skal være bra, og den festen skal inneholde en konsert, og gjerne en heidundrandes sådann. Kanskje den skal inneholde to konserter. Den skal inneholde DJer, og en bar, og et stort rom med plass til masse hyggelige folk. Og hvis man, for å få alt det ovenstående til å klaffe, må ha slippfesten en knapp måned etter at skiva som slippes faktisk er å få i en butikk, JA SÅ GJØR MAN DET. Rosso hadde slippfest nå i februar, typ.

OM THE SWITCH:
The Switch er popgruppe fra Oslo som tok form i 2010. Bandet består av fem musikere med bakgrunn fra mange ulike og mer eller mindre kjente Osloband samt en tekstforfatter, Thomas Sagbråten (Vokal, gitar), Filip Roshauw (Gitar, vokal), Arthur Kay Piene (Tangenter), Espen Kregnes (Bass), Ingrid Berge (Trommer) og Peter Vollset (Tekst). Bandet ble stiftet i 2010. Ga i 2012 ut 7-tommeren Where it is / Finally Overrated på Oslo Grammofon. Groove.no kalte Ingrid for “Norges Bun E. Carlos” en gang.

OM SPECIAL GUEST:
Guest finnes, og er special. Mer vil vi ikke ut med ennå. Det kan være én, det kan være flere, gamle venner eller nye. Men Guest kommer, og Guest er special.

OM SKIVA:
Her om dagen sa kjæresten til Arthur sa at en av låtene fra “Big If” var en av de fineste poplåtene noensinne. Det føltes rart. Ikke bare fordi “en av de fineste poplåtene noensinne” er en slegge av et kompliment (og sikkert en overdrivelse), men fordi akkurat denne låta var lettskrevet. Melodien og teksten har stått uforandret siden den ble skrevet i 2010, og kompet ramlet på plass i løpet av et par øvinger samme år. Ting har skjedd med arrangementet siden, selvsagt, men selve låtas skapelsesprosess var egentlig så knirkefri og udramatisk at det at den først kommer ut på plate nå, og at panegyriske kjærester først begynner å kalle den “en av verden fineste popsanger” nå, føles litt fjernt. Det var lissom en smal sak, litt innsats og ferdig. Ok ikke bare det: Det var en smal sak, én gang, for lenge siden.

Sånn var det ikke med albumet “Big If” som helhet.

Innspillingen som helhet gikk omtrent like knirkefritt som en samlebåndfeil i en guirofabrikk. Låter ble spilt inn, spilt inn på nytt, og forkastet. Låter ble lagt til, låter ble fjerna igjen. Låter ble spilt inn alt fra tre år til to timer etter at de var ferdig skrevet. Tekster ble omskrevet mellom vokalopptak. Hele soloer ble fjerna i miks, og siden lagt tilbake. På et tidspunkt ble hele skiva kastet og tatt opp på nytt, fra grunnen av, et år senere.

Hvis man lærer av sine feil er The Switch per i dag et av de bandene i Oslo som sitter på mest lærdom om å spille inn skive. Vi synes det høres. Det var dritgøy. Vi synes det høres og.