Underskog

I en verden karakterisert av store utfordringer og globale endringer stiller Signe Johannessen spørsmål om liv, evolusjon, teknikk, makt og moral. Eksistensielle spørsmål kokes ned til å gjelde det hverdagslige. Ut fra hennes egen historie nærmer hun seg klare hverdagsdilemmaer og science fiction-lignende verdener. Utvalget av arbeider som vises på Galleri 69 gir et innblikk i arbeidsprosessen «Bestiarium» som har pågått siden 2012.

Signe Johannessen viser videoen: «Möte med COE1910-1-8» som tidligere har vært vist under utstillingen «Contamination of evidence» på Historiska museet i Stockholm sammen med objektet «COE1910-1-8». Hun presenterer også et utvalg tegninger som vises for første gang.

Prosjektet «Bestiarium» aktualiserer vårt eget framtidsscenario gjennom faktiske og mulige evolusjonære forskyvninger. Ut fra en akselerert transformasjon av naturfenomener og dyrekropper, som utslipp allerede i dag er opphav til, gestalter prosjektet hvordan dyr, hav og natur tilpasser seg mennesket. De forandringer vi påfører naturen og oss selv, og den moralpanikk vi parallelt lever i, skaper et monster. Tittelen «Bestiarium» stammer fra middelalderens nedtegninger av fabeldyr, og fra litteraturen som omhandler det stygge og det ukjente.

«Bestört betraktade man Doré som nu vände sitt snoriga ansikte mot skyn samtidigt som besten med sitt förunderligt klara lilla öga studerade honom; sidfenan hade åter börja fladdra matt och hon gav ifrån sig plågade ynkliga suckar och stönanden. Fram och tillbaka vaggade hon, som ville hon närma sig den snyftande lille svartklädde figuren utanför spjälorna.
Efter ett litet tag sänkte Doré motvilligt huvudet och stirrade med rödmosiga, söndergråtna ögon in i den lortiga träburen. Än en gång stack han in handen mellan spjälorna samtidigt som han lutade sig fram för att ömt viska Mor?»
«Bestiarium» Mare Kandre, 1999

Arbeidene pendler mellom store og små perspektiver; faktiske og fiktive evolusjonære gjennombrudd løftes fram for å si oss noe om hvor vi er på vei. Diskusjonen om hva liv er, og hvilket ansvar det innebærer å være menneske føres gjennom et blikk på både dyr, natur, mennesker og maskiner. Arbeidet Beveger seg nærmest mot en naturvitenskapelig metode.
Signe Johannessen har gjort research på Naturhistoriska riksmuseet og Historiska museet og undersøker nærmere hvordan katastrofen «mennesket» ser ut fra Naturens perspektiv. Hun overlevde en syklon i India i 1991, hvor 15.000 mennesker mistet livet, og har i 2014 fulgt naturkatastrofenes spor i samfunnet blant annet gjennom samtaler med ansatte i oljeindustrien, meteorologer og marinbiologer.

Om videoen «Möte med COE1910-1-8»: Kunstneren Signe Johannessen har arbeidet nær arkeologene på Historiska museet i Stockholm i sin undersøkning av det rituale hver ny historisk gjenstand som tas opp i museets samling gjennomgår. Gjennom å plassere fragmenter av et fiktivt objekt, en 3d-printet skulptur med ennå ukjent funksjon, i hendene på arkeologen, presenteres øyeblikket da vi utfordres til å forstå betydningen av det vi ennå ikke kjenner. Samtidig stilles spørsmål om utvalg, ekthet og samlinger, om museers og arkeologers makt og oppgave i samfunnet.

Signe Johannessen bor og arbeider i Gnesta, sør for Stockholm, der hun også er en av initiativtagerne till det Selvorganiserte Art Lab Gnesta.Hun er utdannet ved Kunsthøyskolen i Oslo og Kungl. Konsthögskolan i Stockholm. Med bakgrunn i skulptur, arbeider hun også med tegning og video.

www.signejohannessen.com
www.artlabgnesta.se/
www.lufthavna.no