Oslo Internasjonale Poesifestival

[Bilde]

Torsdag 4. September

Kunstnernes hus:

19.00 Åpningslyd ved vokalkunstneren Elfi Sverdrup (Norge).

19.15 Prologue by Cia Rinne (Tyskland/Sverige)
Prologue: a short history of either or (a dualogue) outlines the dualistic ontologies in Western philosophy according to German-Jewish philosopher Hans Jonas (1903–1993). Jonas holds that it is above all this dualism that throughout history has split apart God and the world, body and spirit, man and nature, and the meeting of Athens and Jerusalem –i.e. the blending of philosophy and Judeo-Christian religion– that have planed the ground for the world’s ecologically disastrous state. The dualogue consists of short dialogues between a.o. body and soul, God and nature, or Jonas and Heidegger. Introduction: Ingrid Kvamme Fredriksen

19.45 Opening speech by Christian Bök

The Xenotext is the current project in progress by Christian Bök. He is hoping to encode a poem as a sequence of DNA so that, when implanted into the genome of a microbe, this text gets “expressed” by the organism, which in response to the grafted, genetic sequence, begins to manufacture a viable, benign protein—one that, according to his original, chemical alphabet, is itself another text. He is striving, in effect, to engineer a bacterium so that it becomes not only a durable archive for storing a poem, but also an operant machine for writing a poem—one that can outlast our own extinction. He has already succeeded in creating a gene called XP13-4a (a poetic cipher that, when implanted into the genome of E. coli, can cause this germ to write, in response, its own poem, as a sequence of amino acids). He is now the first person in history to have ever designed a microorganism that can write a meaningful text in response to an enciphered gene. Introduction: Birgit Hatlehol.

20.30-21.00 Pause

21.00 Om det innarste. Performanceforedrag ved Kurt Johannessen (Norge) Det viser seg at i alt er det tre rom og to rørsler. Dei to rørslene er det innover og det utover. Dei tre romma er ein, det omkring ein og det bortanfor ein. Midt i ein er det innarste. Me ser korleis det innarste er med å endre ein, det omkring ein og det bortanfor ein. Samstundes blir ein og det innarste endra av det omkring ein. Desse endringane finn stad grunna dei to rørslene; det innover og det utover. Introduksjon: Torunn Borge

21.30 Digital poesi. Premiere på Johannes Héldens (Sverige) Archive of Astroecology og visninger av Jon Ståle Ritland og Michiel Koelinks (Nederland) Body Searches/Poetry Machine og Angela Rawlings JÖKLAR. Programleder: Mette Karlsvik

Fredag 5. September

Litteraturhuset:

Økokritikk og poesi

19.00 Oppsang ved Elfi Sverdrup (Norge)

Nærlesning ved Elisabeth Friis (Danmark), universitetslektor og redaktør av Kritik. Friis nærleser Kristin Berget, Ida Börjel og andre samtidspoeter. Hennes tese er at mens svenske poeter skriver dystopiske naturskildringer så er de norske mer forankret i en natur som oppleves som harmonisk. Introduksjon Birgit Hatlehol

Pause

20.00 Tid. Performanceforedrag ved Kurt Johannessen (Norge)
Om tid ser på dei tre tidene, fortid, notid og framtid. Den viser kvar tidene er i høve til kvarandre og korleis dei verkar inn på ein annan. Samstundes ser ein på kva form dei ulike tidene har, og kva retning dei har. Retninga og forma til notida er ikkje slik ein kanskje vanlegvis tenkjer om notida. Boka er skreve parallelt med boka ”Om potensial og energi” og dei utfyller einannan på mange vis
Introduksjon: Torunn Borge

Pause

21.00 Mestermøte. Opplesninger ved Torild Wardenær, Øyvind Rimbereid og Tone Hødnebø (alle fra Norge). Programleder: Mette Karlsvik

Lørdag 6. September

Litteraturhuset, kjelleren:

13.00 Body-knowledge and Aesthetics. Panel discussion between professor of Biosemiotics Jesper Hoffmeyer and professor of Literature Drude von der Fehr. Moderator: Elisabeth Friis, editor of the cultural journal of Kritik. What does a body know and how can we access or articulate this knowledge? Through the Natural Sciences? Through philosophy and lingustics? Or through poetry and the arts? What can the Humanities learn from biology and biosemiotics in this respect ­ and vice-versa? Introduksjon: Birgit Hatlehol

14.15 Highlights of Canadian Poetry. Opplesninger ved Angela Rawlings (Canada/Island), Adam Dickinson (Canada) og Christian Bök (Canada). Programleder: Mette Karlsvik.

15.00 Romantikk og poesi. Er det riktig at vitenskapen umuliggjør den romantiske naturfilosofien om en besjelet natur? Hvilke konsekvenser får det for poesien at vi opplever oss som en del av økosystemet i biosfæren? Espen Stueland innleder til debatt. Introduksjon: Ingrid Kvamme Fredriksen

Ibsenmuseet 4. etasje:

19.00 Lydkomposisjon ved Elfi Sverdrups lyd – og performancesmykker er inspirert av forskjellige dyr og fugler hvor hvert smykke er knyttet til en tilstand, en lydkomposisjon og tilhørende bevegelser. Noen ganger synger Elfi Sverdrup tostemt med smykkene. Inspirasjonen er hentet fra fisker og fiskelyd, fugler og fuglelyd, dyr, dyrelyder og menneskelyder. Introduksjon: Birgit Hatlehol

19.30 Opplesning ved Christian Bök (Canada), Jordan Scott (Canada) og Amalie Smith (Danmark). Introduksjon: Ingrid Kvamme Fredriksen

20.30 Konsert med Torild Wardenær og Tanja Orning, cello (Bestillingsverk) Introduksjon: Torunn Borge

21.30 Basspoesi. Poet og musiker Øivind Hånes opptrer sammen med kontrabassist Tine Asmundsen. Introduksjon: Torunn Borge

Søndag 7. september

Kunstnernes hus:

13.00 Mestermøte. Vokalkunstneren Elfi Sverdrup improviserer over dikt av faren Harald Sverdrup. Opplesning ved Frøydis Sollid Simonsen og Terje Dragseth.

14.00. International guests on poetry and science. Mutual interview where the Canadian artists Angela Rawlings, Christian Bök, Jordan Scott and Adam Dickinson will share their thoughts on poetry and science-related questions,

15.30 Urfremføring: F L O R A T O R I U M

Et bestillingsverk av poeten Aasne Linnestå (vokal) i improvisert samspill med musikeren Frode Haltli (akkordion).
F L O R A T O R I U M er stedsspesifikt lite verk, tilegnet Oslos flora. Få andre steder i landet finnes et tilsvarende biologisk mangfold.  Ikke bare rundt byen, men også i den, i Oslos skrenter og skogkanter og langs strandlinjene. Dette sterkt pressede hovedstadsområdet, kalt Kambrosilurlandet, som innbefatter øyene i indre Oslofjord og lavlandet i Oslogryta, har et unikt tilfang av blomster og planter, der flere av disse nå befinner seg på den røde lista over truete arter.
I erindringsverket I de lange nætter, skriver Camilla Collett om en fjorten dager lang og til dels strevsom sjøreise mellom Kristiandsand og Christiania. Når skuta endelig nærmer seg hovedstaden, går familien i land på ei øy i Oslofjorden. Den fire år gamle Camilla tror hun har kommet til paradiset; «Hele stranden var som oversaaet af den smukke hvidklokkede Saxifraga, og jeg sat midt denne bølgende Eng i en Tilstand af stille Henrykkelse». Fireåringen ble ønsket velkommen av den tindrende hvite Saxifraga Osloensis, eller Oslosildra, en av de mange sjeldne blomsterartene som finnes i dette folketette fjordlandskapet med sine blå åskammer og irrgrønne, frodige øyer.
Hele det språklige tilfanget som er anvendt i F L O R A T O R I U M er, med få unntak, hentet fra ulike vitenskapelige nettsider, botaniske oppslagsverk og andre leksikalske faktabøker som omhandler den unike floraen i Kambrosilurlandet. Og sentralt står Oslosildra, som kanskje overlever hvis vi evner å ivareta dens grunnleggende behov for beskyttelse. 

Press, contact [email protected], [email protected] or [email protected]

Legg til ekstern kalender…