Underskog

Radon fra grunnen som siver inn i bygninger blir en risiko for liv og helse.

Radon er en radioaktiv edelgass, oppdaget i 1898, og som ved standard trykk og temperatur er en fargeløs, luktfri og smaksløs gass. Naturlig forekommende radon dannes som datterprodukt av grunnstoffene uran og thorium via mellomproduktet radium, og har fem radioaktive isotoper. Radon er en giftig og kreftfremkallende (lungekreft) gass, der risikoen øker i kombinasjon med røyking. Radonisotoper kan feste seg til lungevevet.

Grunnstoffene uran og thorium finnes i de fleste bergarter, mest i granitt og svart skifer (alunskifer). Radongass dannes i berggrunnen, men siden radon har liten evne til å binde seg til andre kjemiske stoffer, finnes gassen naturlig i jordluft, og kan lett sive inn i bygninger gjennom sprekker i grunnmur og murgulv fordi lufttrykket i inneluften er ofte lavere enn i grunnen.

I Norge er det flere steder høye konsentrasjoner av radon i inneluft på grunn av lekkasjer fra grunnen. Statens Strålevern har lagt mye arbeid i å få kartlagt radon i inneluft, fastlegging av tiltaksgrenser og anbefalinger om tiltak.

Sammenhengen mellom uran og thorium i granitt- og skiferholdig berggrunn blir drøftet i forhold til radon i bygninger. Eksempler på radonutsatte områder, bygningsmessige tiltak og effekten av disse vil bli presentert.