The Missing One

[Bilde]

OCA har gleden av å annonsere åpningen av “The Missing One” onsdag 26. oktober 2016 kl. 18.00. Med science fictionens troper og teknologi som tematisk utgangspunkt samler denne utstillingen intergalaktiske og intergenerasjonelle kunstverk fra Bangladesh, India, Pakistan og Sri Lanka.

Oslo-visningen av “The Missing One”, som først ble produsert til Dhaka Art Summit i 2016 drevet av Samdani Art Foundation, inngår som en del av en forskningssatsning som vil strekke seg over en lengre periode. Den ble innledet med “Kritiske skrivesamlinger” (Critical Writing Ensembles) i Dhaka i Bangladesh og i Baroda i India, som tok for seg komparative historier i og rundt den sørasiatiske regionen. Satsningen vil videreføres med prosjekter og seminarer i løpet av 2017 og 2018, blant annet med en utstilling med den nyskapende indiske kunstneren Vivan Sundaram, og kurateres av OCA.

Utstillingens perspektiver anskueliggjøres i et maleri fra 1920-tallet av Gaganendranath Tagore med klare referanser til science-fiction-fortellingen The Missing One av J.C. Bose. The Missing One ble utgitt i 1896, og anses som en av de første science-fiction-fortellingene på bengalsk. Bose, som var naturvitenskapelig forsker, var førstemann ute med trådløs kommunikasjon og har fått oppkalt et månekrater etter seg. Gaganendranath Tagores 20-tallsmaleri i vannfarger ser mot himmelen for å forestille seg en kosmologisk virvelstrøm der oppe.

På 1900-tallet fikk undring over og bekymringer for møtet med en stadig raskere akselererende modernitet et uttrykk i spekulativ fiksjon og film. Fremtidige verdener ble mulige samtidig som fiendtlige romvesener, dystopiske planeter og galaktiske konflikter gjenspeilte den jordiske tilværelsens reelle splittelser. Eksotiske referanser hadde en esoterisk appell – for Arthur C. Clarke ble det gamle palasset Sigiriya på Sri Lanka en portal, mens Rama ga navn til et romskip. Utenomjordiske eller ikke-menneskelige vesener ble selv i populærfilm og på TV sammensatt fremstilt med ikke-vestlige trekk.

Gjennom å re-territorialisere disse memene stiller utstillingen spørsmål ved hvorvidt det lar seg gjøre å artikulere en sørasiatisk oppfatning ved å samle og reposisjonere verker som retter seg mot genrens tematikk og estetikk. Det forstyrrer den moderne oppfatningen som tilsier at vitenskap og åndelighet må stå mot hverandre. Utstillingen håper å knytte an til mot-narrativer – som afro-futurisme, samt å legge til rette for en revurdering av det globale møtet med det moderne og det fremmedgjørende. Astralreiser, søken mot kosmos, astronomiske oppdagelser, møter med det ukjente, nihilistiske visjoner, retro-futuristiske eksperimenter og behovet for å forestille seg fremtiden på ny behandles av kunstnere som har opplevd romalderens undring, hybris og eksesser fra en litt annen kant av universet.

Utstillingen inkluderer verker av kunstnerne Ronni Ahmmed, David Chalmers Alesworth, Shishir Bhattacharjee, Fahd Burki, Neha Choksi, Iftikhar Dadi and Elizabeth Dadi, Rohini Devasher, Marzia Farhana, Aamir Habib, Zihan Karim, Ali Kazim, Sanjeewa Kumara, Firoz Mahmud, Mehreen Murtaza, Saskia Pintelon, Sahej Rahal, Tejal Shah, Himali Singh Soin, Mariam Suhail, Gaganendranath Tagore og Hajra Waheed.

Under åpningen vil OCAs direktør Katya García-Antón gi en introduksjon. Denne etterfølges av en samtale mellom kunstneren Iftikhar Dadi, kuratoren Nida Ghouse og utstillingskuratoren Nada Raza. Etter samtalen vil Nada Raza gi en omvisning i utstillingen.

Om kuratoren
Nada Raza er research-kurator ved Asia-avdelingen ved Tate Research Center. Hun er basert i London, og forsker primært på Sør-Asia. Hun har nettopp jobbet med den retrospektive Bhupen Khakhar-utstillingen ”You Can’t Please All” (som vises på Tate Modern til 6. november 2016). Raza var gjestekurator for Abraaj-prisen i Dubai i 2014.

OCAs Notasjoner

“The Missing One”, i Oslo, inngår i OCAs pågående program Notasjoner. OCAs Notasjoner forløper som en serie programaktiviteter – fremvisning, skriving, tenkning, fragmentering, utstilling, bevegelse, spising og sosialisering – som utforsker institusjonens ønske om å reflektere rundt den kunstneriske praksisens potensial som et alkymistisk rom for offentlig handling.

Legg til ekstern kalender…