Loe Elde / Pedersen / Gullesen / Mühleisen

[Bilde]

Utstillingsperioden vi nå inviterer til, byr på et ekspressivt og visuelt uttrykk, som spenner fra det barnlige og poetiske, til et mer horrorlignende univers.

Ideen denne gang har vært at visningsrommene utgjør en form for scene, der verkene inntar rollene som både hovedaktører og statister. Selve handlingen må du som deltaker imidlertid forme selv, og du alene eier inngangen til verkene.

De fire utstillingene inngår i en slags felles dialog, og skaper et mentalt rom en kan velge å gripe – eller kun betrakte på avstand. Utstillingene kan således betraktes som en antologi, der hver utstilling kan leses som en historie.

I utstillingen møter du tekstilt avfall som gjennom MARGRETHE LOE ELDES bearbeidelse får nye former. Prosessen blir et bilde på at ingenting forsvinner, men glir over i noe annet, men kanskje finnes det likevel en slags hukommelse materialene bærer med seg? Og kanskje kan de lagvise skulpturene betraktes som et bilde på våre personlige opplevelser, som legger seg som lag på lag i kroppen, og nesten, men bare nesten glemmes?

URD J. PEDERSENS malerier er lekne og naivistiske, men også ekspressive og fulle av fandenivoldsk energi. Pedersen jobber spontant og intuitivt, og tilnærmer seg maleriene på lik måte som når hun jobber frem sine musikalske performanser: gjennom rytme og emosjon. Som en tilnærmelse til sine egne kunstneriske uttrykk bruker Pedersen musikk, der hun repetitivt spiller en spesifikk sang, mens hun jobber med et verk. På den måten tar maleriet opp i seg stemningen, noe penselsstrøkene og den intense energien kan være et bilde på.

I likhet med Margrethe Loe Elde har verkene til SVERRE GULLESEN et materialbasert utgangspunkt. Gullesen presenterer flere skulpturer i betong støpt på stedet, der tekstile former fylles med betong. Massens tyngdekraft trekker innholdet nedover i formen, og materialets tetthet i kombinasjon med tørkeprosessen innvirker på skulpturens form og taktilitet. Gullesen trekker også inn teatrale figurer i utstillingen. Karakterene bærer preg av lette mentale forstyrrelser i sin søken etter en slags «normalitet», der de via lydspor kommenterer og diskuterer kunstnerens egne skulpturelle elementer.

Et snakkende, gestikulerende og reflekterende vesen møter vi også i videoinstallasjonen til MERCEDES MÜHLEISEN, som bærer tittelen The Gnomic Puddle (Den gnomiske pølen). Det troll-liknende vesenet går og går, og det kan synes som det er fanget i en anmassende tilstand av ord og sirkulært kaos. «Can you let me out, this is not my choice» hører vi den forvrengte stemmen si. Videoen utspiller seg i et landskap av vridde søyler, som dreier rundt sin egen akse, og på den måten å illudere bølger, en illusjon ofte brukt i barokt teater. De forvrengte setningene til gnomen tar for seg språket, for hva vil skje med språket om overføringen stopper? Og motsatt – går det an å snakke seg ut av språket? Har vi ord som er presise nok? Gjennom bruken av gåter, ordspill, rim, nonsens, aforismer og tautologier forsøker språket å skrape et hull i sin egen hinne – å trenge inn i det som ligger bakenfor språket.

Verket til Mercedes Mühleisen ble produsert til LiAF i 2015. Sverre Gullesen, Margrethe Loe Elde og Urd J. Pedersen viser nye verker spesifikt for utstillingen.

Utstillingen er kuratert av Rikke Komissar.

Legg til ekstern kalender…