Underskog

Konserten innledes med Felix Mendelssohn Bartholdys fantastiske orgelsonate i A-dur. Den tredje av i alt seks sonater. Sonaten er et to satsers verk, hvor første sats er en storslått fantasi og dobbelfuge over Martin Luthers klagesalme «Av dypest nød jeg rope må». Den andre satsen er en vakker lys meditasjon. En nødvendig kontrast, vil kanskje noen påstå.

Deretter følger Johann Sebastian Bachs tredje triosonate, den i d-moll. Tre ufattelig vakre satser, så transparente og elegante at ingen andre enn Bach kan skape en slik mesterlig klangverden. Dette er kammermusikk av ypperste klasse, for orgel.

Våren 1974 uroppførte Bergen Domkantori et korverk av komponisten Sverre Bergh. Mangeårig kapellmester ved Den Nationale Scene og senere direktør ved Festspillene i Bergen. Korverket ble umiddelbart en slik suksess at organiststanden i Bergen bestilte et orgelverk av Bergh. Invocatio (påkallelse) som ble uroppført i 1976. Denne søndagen skal det igjen få klinge, i Sagene kirke. Bergh studerte komposisjon hos Fartein Valen, et spor man lett oppfatter dersom man åpner sine sanser for denne eiendommelige klangverden. En verden som på mange måter skiller seg markant fra Mendelssohn og Bach og det som fortsetter og avslutter konserten.

Allehelgensdagens håpefulle preg, har gitt akkurat denne novembersøndagen en unik posisjon i vårt land. En dag da man minnes de som har gått bort. Enten det siste året eller engang i tidligere tider. Forfatteren Odd Klippenvåg tegner et bilde av en gravferd i Nordre kapell, kapellet rett ved siden av Sagene kirke – hvor jeg også tjenestegjør hver uke, i sin nyeste bok «En enda større ensomhet» (2016). Sentralt i gravferden er Camille Saint-Saëns udødelige «Svanen», fra Dyrenes karneval. Det er derfor med «plutselig ny stedegenhet» jeg framfører denne elskede komposisjonene ved konserten søndag. I Alexandre Guilmants skjønne bearbeiding for stort orgel.

Stor fransk romantisk musikk blir det å høre til avslutning. Alexandre Gulimants malmfulle sørgemarsj begynner med et svakt basstema som vokser og vokser til et stort klimaks. Hvoretter det hele ”dør hen” og kulminerer i noe komponisten kaller serafenes sang. Her forvandles orgelklangen til noe som kanskje likner ”himmelsk harpelyd”, og en varm og vakker melodi klinger som en cello i pedalstemmen. Som en kort etterklang spilles hans lyse og eteriske «bønn» for orgel.

Er været pent, og du/dere har lyst kan man også besøke en av Sagenes mange koselige kafeer. Eller rett og slett kombinere det med en spasertur langs elva eller på høstkledde Nordre gravlund. Buss 20 og 37 stopper utenfor kirken. Og det er mange p-plasser i nærområdet. Det er også flere HC plasser like i nærheten av kirken, samfunnshuset og Kaffebrenneriet. Det er anledning til å tenne lys i kirkens lysglobe både før, under og etter konserten.

Legg søndagsturen til Sagene. Og opplev flott orgelmusikk i en av Oslos fineste kirker. Ta gjerne med deg noen venner og bekjente. Konserten har fri entre og varer en times tid. Vel møtt!