OFFSIDE

Med utstillingen OFFSIDE beveger Akershus Kunstsenter seg inn i fotballens verden, en arena vi normalt sett ikke befinner oss på, men som er så til de grader viktig for mange menneskers identitet. Man kan skille seg, få nye kull med barn, skifte jobb og flytte verden rundt, men man bytter ikke ut sitt eget favorittlag i fotball, om de så rykker ned flere divisjoner. Som den legendariske Liverpool-manageren Bill Shankly uttrykte det: «Noen tror fotball handler om liv eller død. Jeg liker ikke den innstillingen. Fotball er langt mer alvorlig enn som så.»

Over hele verden engasjerer fotballen mennesker på tvers av ulike kulturer, klasser, kjønn og alder. Fotball er lek for barn, like mye som en del av underholdningsindustrien der pengestrømmer i milliardklassen kanaliseres inn og ut. Fotballen speiler på mange måter verden, og derfor kan den også være interessant å se på gjennom kunstens blikk. Vi finner dessuten en parallell mellom kunst og fotball dersom vi ser til fenomenet nasjonsbygging. Både fotball og kunst kan sies å være sterke identifikasjonsmarkører som samler så vel enkeltpersoner som nasjon, og det kan bidra til å skape et bilde utad på en nasjon.

Kunstsenteret har hentet frem tre kunstnere som alle på ulike måter tar utgangspunkt i det verdensomspennende spillet som fotballen representerer: Ronny Østnes, Roghieh A. Torvund og Tobias Danielsson.

Det siste halve året har Ronny Østnes (f. 1973) dokumentert LSK kvinner både på trening, i kamper og også utenfor banen. Gjennom Østnes’ fotografier får vi et subjektivt portrett av hverdagen til spillerne og trenerne i Norges ledende fotballklubb for kvinner. Laget har hatt nok en strålende sesong og vunnet serien for tredje år på rad. Nylig vant LSK Kvinner også cupfinalen for tredje år på rad, noe ingen andre norske lag – kvinner eller herrer – har gjort
før dem. I Champions League klarte LSK Kvinner å komme langt, noe norske herrelag ikke har klart på flere år. Til tross for suksessen får herrelaget mer synlighet i media, et symptom på kjønnsperspektivet som råder i fotballen generelt. Dette er en arena der herrelag dominerer, der menn ser på menn, og der menn snakker om og med menn. Fotballforbundet skal selv ha sagt at kvinnefotballen ikke har et kommersielt potensial, noe som også får alvorlige konsekvenser når sponsormidler skal tildeles. At herrelag favoriseres, står i kontrast til alle de jentene og kvinnene som verden over spiller fotball, og som finner sportsglede, samhold og engasjement i fotballen samtidig som de presterer godt. Gjennom sine fotografier forsøker Ronny Østnes å hente frem nerven i LSK Kvinner, og gjennom dokumentasjon av spillerne på jobb og i privatlivet får vi innsikt i hverdagen til noen av Norges beste fotballspillere.

Roghieh A. Torvund (f. 1960) har i lang tid vært opptatt av fotball som fenomen, både på små løkker og på store arenaer. I Torvunds videoinstallasjon Dionysisk, som presenteres i to rom, har hun fulgt fotballsupportere i Teheran både før og etter en viktig kamp. Gjennom Torvunds kameralinse blir vi vitner til hvordan fotballpublikummets forventninger bygger seg opp før kampen, og hvordan det hele kulminerer i en kollektiv ekstase. Hennes filmer reflekterer en feiring og glede som også kan sees på som en nærmest ukontrollerbar kraft, og som i sitt vrengebilde kan fremstå som et truende anarki når de dionysiske kreftene frigjøres. Der kvinnene dominerer i prosjektet til Ronny Østnes, er det i Roghieh A. Torvunds materiale kun menn som deltar. Fotballen er en forbudt sfære for kvinnene, de kan verken være publikum på tribunene eller delta i feiringen i gatene.

Tobias Danielsson (f. 1987) har i lengre tid interessert seg for idrettsverdenen, men i kontrast til Ronny Østnes og Roghieh A. Torvund er hans arbeider mer subtile og abstrakte. Vi finner en utforskning av kropp og objekt, der materialer, farger og titler hinter til idretten og fotballens eget språk. Utstillingen vil inkludere håndsydde tekstiler som fotballer, nett og former som refererer til banehalvdeler. Danielsson har også jobbet med problemstillinger knyttet til aktivitet og passivitet, og i utstillingen i Akershus Kunstsenter vil han trekke garderoben inn som arena. En del av utstillingen vil derfor omformes til en garderobe med benker som publikum kan sitte på. På veggen over henger kroker med tekstiler omformet til setninger, der publikum må ta en aktiv rolle for å kunne lese tekstene. Det er i garderoben spillerne samles før en kamp, det er her strategi planlegges, og det er her frustrasjon og glede tas ut i etterkant. En kamp kan oppsummeres med tre enkle ord: seier, uavgjort eller tap. Det er så enkelt at alle kan forstå, men samtidig så komplisert der alle kamper har sin egen logikk og nerve, og der spillets intensitet minner om eksistensielle sider ved livet.

Utstillingen vises til og med 23. desember 2016.

Legg til ekstern kalender…