Underskog

Liv Kristin Holmberg & Christina Lindgren

Den jødiske flyktningen Ruth Maier som ble tvangsutsendt av landet av norsk politi i samarbeid med tyske SS.

Hun ble sendt rett inn i døden, myrdet i gasskammeret i Auschwitz 1. Desember 1942.

Hun ble 22 år gammel.

Warum sollen wir nicht leiden, wenn so viel Leid ist?
Lydverket er basert på Ruth Maiers dagbøker.
Ruth Maier blir født 10. November 1920 i Wien og kommer alene til Norge som flyktning i 1939. Ruth er et intelligent, følsomt og ensomt ungt menneske i verden.

I dagbøkene kan vi følge hennes tanker og drømmer når hun vandrer omkring i Oslo.

Midt på natten 26. November 1942 kjører 100 drosjer omkring i Oslos natt og henter jøder i sine hjem. Rundt klokken halv fem på morgenen ringer det på dørklokken til ”Englehjemmet”, hybelhjemmet der Ruth Maier bor. To norske politifolk henter ut Ruth. En av hennes oppskakede venninner sier gråtkvalt til Ruth at hun kan ta vare på gullklokken hennes til hun kommer tilbake.
”Jeg kommer aldri tilbake”, svarer Ruth.
De arrestertes boliger blir forseglet og alle deres eiendeler og verdier blir beslaglagt i henhold til Quisling-regjeringens lov av 24. oktober. Gull, sølv, smykker og klokker blir overtatt direkte av de tyske okkupasjonsmyndighetene uten å bli registrert.

302 menn, 188 kvinner og 32 barn blir kjørt ned til Rådhuskaia i Oslo og overlevert til tyskerne. Det tyske krigsskipet DS Donau skal frakte dem til Tyskland og konsentrasjonsleirene.

På kajen står antageligvis dikteren Gunvor Hofmo, som var Ruths nærmeste venninne. Det sies at Ruth klarte å smugle ut en liten lapp til Gunvor der det sto:

”Ich glaube, dass es gut so ist, wie es gekommen ist. Warum sollen wir nicht leiden, wenn so viel Leid ist? Sorg Dich nicht um mich. Ich möchte vielleicht nicht mit Dir tauschen.”

”Jeg tror det er like bra at det er kommet til dette. Hvorfor skal ikke vi lide når det finnes så mye lidelse? Bekymre deg ikke om meg. Jeg ville kanskje ikke ha byttet med deg.”

Ruth blir drept i gasskammeret rett etter ankomst i Auschwitz. Gunvor Hofmo blir mentalt syk og er innlagt på Gaustad sykehus i nærmere 17 år. Hun utgir over 21 diktsamlinger, der hun bearbeider smerten ved å miste mennesket man elsker.

Gunvor Hofmo tar vare på Ruth sine dagbøker. Hun forsøkte å gi dem ut i etterkrigstiden i Norge, men det var ingen som var interessert i dem den gangen.

Etter mange års arbeid får Jan Erik Vold utgitt dagbøkene på norsk i 2010.

Takk til Jan Erik Vold, Gyldendal Forlag og Holocaustsenteret ved Ewa Maria Mork.
____________
www.nattenslys.no
www.livkristinholmberg.no