Hear My Prayer

[Bilde]
Grex Vocalis har med seg sopransolist Magnhild Korsvoll* og organist Marcus André Berg på denne konserten hvor verk av blant annet Mendelssohn, Brahms, Grieg, Elgar og Parry fremføres.
Dette er den første av to eksamenskonserter som avslutter Mick Aspen Melbys mastergradsstudium i dirigering ved Norges musikkhøgskole.

NB *Magnhild Korsvoll erstatter solisten Ditte Marie Bræin, som måtte melde forfall

Mick Aspen Melby (f. 1991) har sin utdannelse fra Norges musikkhøgskole. Han var blant de første studentene som ble tatt opp i det nye bachelorstudiet i dirigering da det ble startet i 2011. Deretter fulgte mastergradsstudiet i kordirigering, som han fullfører denne våren. Mick har dirigert flere kor i Oslo-området, og har vært visedirigent i Den norske studentersangforening. I Trysil, hvor han vokste opp, er han musikalsk leder for «Kanalen – et spel om Støa kanal», og har hatt flere seminar med lokale kor i området. Mick har også blitt brukt som solist, og som kapellmester ved diverse oppsetninger. Mick ble tildelt 2. pris i komponistkonkurransen arrangert av Stortinget i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014,og han mottok Sparebanken Hedmarks talentstipend i 2016. Mick er fast sanger i Grex Vocalis.

Grex Vocalis ble stiftet av Carl Høgset i 1971 og etablerte seg snart som et av Norges ledende kammerkor. Koret har hatt en ganske unik posisjon i norsk korliv. Helt fra begynnelsen av har koret hatt internasjonale musikalske interesser og ambisjoner. Carl Høgsets klangideal ble formet av kontinentale impulser, og koret ble støpt i en rendyrking av tidligmusikktradisjonen, der homogenitet, renhet, linjer, vokalfarge og fokus på tekstlig innhold og uttrykk er helt essensielt. Disse kvalitetene har koret tatt med seg også i arbeidet med andre musikalske epoker, og til sammen utgjør de en grundig skole som gir grunnlag for all slags polyfon sang. Korets klang er like egenartet, konsistent og gjenkjennelig i dag som den var på korets første plateutgivelse. Grex Vocalis har ved flere anledninger vært øvingskor for studenter i kordirigering ved Norges musikkhøgskole, og har et uttalt ønske om å støtte og hjelpe frem unge talenter, både i sang og dirigering. Koret fungerte også som eksamenskor for Mick Aspen Melby på hans bacheloreksamen i kordirigering i 2015.

På programmet
Som en fordypning i Mick Aspen Melbys masterarbeid har han valgt å fokusere på romantisk spille- og syngestil. Ved å høre på gamle opptak (tidlig 1900-tall) og lese litteratur om emnet, har han lært at det er ganske store forskjeller på musisering den gang og nå. Dette har påvirket valget av repertoar for konserten, og det vil høres på konserten. Utstrakt bruk av rubato og en veldig tekstnær frasering gir en annen timing enn vi er vant med i dag. I tillegg hører man på gamle opptak hvor svermerisk og inderlig de synger og spiller.

Det meste av musikken i konserten er skrevet mellom midten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. To stykker i konserten er fra Hubert Parrys samling Songs of farewell. Disse ble skrevet i en urolig tid, nemlig inngangen til første verdenskrig. Flere av tekstene i denne samlingen kan tolkes både religiøst og ikke-religiøst, men felles for de alle er spiren av håp om at etterlivet skal bli bra. Dette er spesielt tydelig i «There is an old belief». Konserten starter med et rop om hjelp, men stemningen dreier etter hvert mot håp. Tekstene er hentet både fra Bibelen og fra forskjellige poeter, og det er tydelig at disse tidløse temaene har inspirert mange komponister. Mange av stykkene er skrevet sent i flere av komponistenes produksjon, og det er mye «levd liv» i musikken.

Et av Edvard Griegs mest kjente stykker for kor er «Ave maris stella». Da dette ble utgitt var det som ett av to stykker. Det andre stykket er «Ved en ung hustrus båre», og er en ekspressiv tonesetting av en trist tekst. Temaet føres videre i Pearsalls «Lay a garland». Dette stykket likner ved første øyekast på renessansemusikk, med individuelle linjer i hver stemme. Palestrina er kanskje selve symbolet på denne polyfone stilen, og selv om Pearssall skrev sin musikk nesten 300 år senere er det tydelig hvor han har funnet sin inspirasjon.

Musikken til Elgar og Parry er kanskje best forklart som nobel. Den er usedvanlig elegant og høytidelig, noe som selvfølgelig speiler tiden de levde i. På begynnelsen av 1900-tallet var det britiske imperiet fremdeles enormt, og den gylne romantiske epoken var på sitt høydepunkt. Det siste stykket på konserten, “I was glad” , ble skrevet av Parry til kroningen av Kong Edward i 1902.
[Bilde]

Legg til ekstern kalender…