Thomas Pihl/Hanne Friis/Bjørn Mortensen

[Bilde]

Stofflighet, tekstur og materialitet løper som en rød tråd gjennom denne perioden, og knytter de tre utstillingene sammen. De ulike arbeidene forenes i et organisk og taktilt uttrykk, der selve fargen spiller en vesentlig rolle, og på suggererende vis lokkes vi mot monumentale installasjoner, keramiske objekter og subtile malerier.

HANNE FRIIS (f. 1972) har markert seg med særegne arbeider i tekstil. Arbeidene er påfallende tilstedeværende gjennom et sanselig og organisk uttrykk, der lag på lag av håndfargede tekstiler danner organiske former. Det er en tidkrevende prosess som ligger bak, og for Friis starter arbeidet allerede under innsankingen av planter og vekster fra skog og grøftekanter. Disse brukes i innfargingsprosessen, og legger dermed grunnlaget for de ulike fargene og valørene. Friis drives av paradokser, noe som er tydelig i de amorfe arbeidene som vrir og vrenger seg i ulike retninger, og som skaper en illusjon av at de er på vei til å bli noe, til å finne sin endelige form, eller at de befinner seg i en stadig pågående prosess.
I utstillingen i Akershus Kunstsenter spilles den eksotiske meksikanske kochenillelusens skarpe karminrøde farge opp mot mer avdempede farger fra det norske landskapet slik de oppleves sent på høsten eller tidlig vår. Dette kommer for eksempel til uttrykk i verket Forår, efterår. De langt mer kroppslige skulpturene Nye ornamenter (III og IV) er farget av både kochenille og kongler, og kan gi assosiasjoner til kjøttfulle slakt der de henger i grove metallkroker fra taket.

Dualiteten mellom form, farge og uttrykk, mellom det vakre og det heslige, er også til stede i BJØRN MORTENSEN (f. 1977) arbeider. Som en motsats til Friis’ myke tekstiler er imidlertid Mortensens arbeider tilvirket i keramikk. Mortensen jobbet tidligere med tegning, men utviklet et ønske om å ta tegningene ut i en tredimensjonal form. Mulighetene for dette fant han etter hvert i materialer som leire.
Mortensen fascineres dessuten av populærkulturen, og ved hjelp av abstraksjon har han tidligere utforsket det visuelle språket man ofte finner i tegneserier fra det lavere sjiktet, eksemplifisert her hjemme med magasinet Pyton – et magasin som dyrker en interesse for det «lave», og som har en gjennomgående obskøn og satirisk humor med fokus på kroppsdeler, kroppsvæske og kroppslyder. Krukken som form er også gjenstand for utforskning i Mortensens arbeider, og i utstillingen i Akershus Kunstsenter vil vi kjenne igjen flere karikaturer av både krukker og fontener.

Ser vi til THOMAS PIHL (f. 1964) sine monokromatiske malerier fremstår arbeidene mer subtile og forfinede enn Friis og Mortensens organiske former. Maleriene fremstår som både minimalistiske og tilsynelatende ukompliserte, og den perfekte og polerte overflaten i Pihl sine malerier kan minne om maskinelt fremstilte bilder. Går en derimot nærmere kan en oppdage at maleriene består av lag på lag med akrylmaling i ulike farger, som deretter er påført et lag akryl. Fernissen fremskaper en voksaktig, taktil og matt overflate, og det er som om arbeidene ber om å bli tatt på.
I utstillingen som presenteres i Akershus Kunstsenter inntar Pihl en utforskende holdning til sine arbeider. I det første rommet finner vi malerier i rene og knalle farger, som gir et energisk og umiddelbart uttrykk, men som også kanskje fortoner seg som grunnere i sin form der de gir inntrykk av å by seg frem. I rommene innenfor finner vi malerier i dusere og mer meditative farger, der graderinger i fargeflaten fremskaper et drømmeaktig preg. Disse arbeidene kan bringe assosiasjoner til den amerikanske abstrakte ekspresjonismen, der kunstnere som Mark Rothko kan plasseres, men Pihl gjør et uventet grep: Mange av maleriene er i høydeformat, en form som ofte benyttes til fullskala-portretter. Kan vi speile oss selv i maleriet? Er det en invitasjon til å bevege seg lengre inn i sinnet vi møter? Eller byr Pihl på en refleksjon omkring det ytre og det indre?

Opplevelsen av farger oppstår dels utenfor øyet, dels internt i øyet som en optisk effekt, og dermed vil persepsjonen av kunstnernes verker potensielt avhenge av øyet som ser. I møte med arbeidene til så vel Pihl som Friis og Mortensen blir dermed betrakteren er en aktiv part. Deltagelsen krever imidlertid tid, ettersom nyansene i arbeidene fremtrer først etterhvert.
Nettopp tid kan også betraktes som en vesentlig side ved disse tre kunstnernes arbeider: Gjennom tekstilenes prosess og tilblivelse, modelleringen av keramikken og brenneprosessen, og ikke minst malerienes mange lag som bygger opp under arbeidenes forlokkende karakter, formelig ber de ulike arbeidene om vår fulle og hele oppmerksomhet.

Med dette ønsker Akershus Kunstsenter våre og publikum velkommen!

Utstillingene er kuratert av Rikke Komissar og Tor Arne Samuelsen.
Utstillingsperiode: 5. mai – 4. juni 2017.

Legg til ekstern kalender…