Underskog

I vår serie med presentasjoner av norske albumklassikere på Deichmanske Hovedbibliotek legger vi på tallerkenen en hovedrett vi har gledet oss lenge til å marinere oss i, deLillos’ tidløse Hjernen er alene.

Lytteklubbvert Kent Horne får hjelp av sjefen sjøl, Lars Lillo-Stenberg, trommis Øystein Paasche og produsent og musiker på platen, Jørn Christensen, til å presentere utgivelsen før nålen til tyske Dr. Feickert Blackbird, den toarmede banditten av en platespiller, dissekerer dette sjelsettende albumet slik det ble presentert for oss på dobbel vinyl med utbrettscover i 1989. Vi demper lyset, skrur opp volumet på vårt lytefrie lydanlegg, installert av Duet Audio, og spiller de fire sidene i sin helhet, fra Fastesangen til Hva har du tenkt en time og et kvarter senere.

Her behandles hverdagspussighetene, trivialitetene og livets alvor om hverandre, tilsynelatende hulter til bulter, men med presis naivisme og treffsikker enkelhet slik vi er skjemt bort med fra deLillos, ja, nærmest blitt avhengig av jevn påfyll av siden de første skivene kom ut på midten av 80-tallet.

I løpet av de 23 låtene på albumet er vi innom fortellinger som har fundamentert seg inn i vårt kollektive referanseapparat her til lands, et felles repertoar vi nynner til som om det var vers i nasjonalsangen, som Vår, Sveve over byen og Den feite mannen, for ikke å glemme tittelkuttet Hjernen er alene.

deLillos anno 1989: Lars Lillo-Stenberg, Øystein Paasche og Lars Beckstrøm. Foto: Knut Snare, Aftenposten

Gruppas tredje studioalbum er dyppet i et tykt lag melankolsk ettertenksomhet, svøpet med en sorgmunter humor hakket mørkere enn på de foregående to. Det ulidelig tristvakre tittelkuttet preger grunntonen på platen med sine beskrivelser av møtet med døden, det paralyserende sjokket og ekkoet etter tapet av en som har stått en nær og kjær, den bunnløse tomhetsfølelsen, lengselen.

En enslig gitar klimprer seg forsiktig fram i monotont terreng ved åpningen av låta, subber avgårde med støtte i bassen til Lars Beckstrøm inntil Paasches trommer og Lillo-Stenbergs matte vokal melder seg på. Vi kjenner igjen de ensomme tankene vi kanskje selv har opplevd i møte med livets strabaser.

Følelsen av tilkortkommenhet kan være intens, gjøre oss desperate, og her får den sitt crescendo i Per Vestabys klagende munnspillsolo før låta ebber ut slik det hele startet – med små ynk og jammer fra gitaren til det ikke er pust igjen.

Sjelden har musikk og tekst understreket hverandre gjensidig på en slik måte vi får gleden av, og skal vi legge til, sorgen i å oppleve, som på Hjernen er alene.

ALENE SAMMEN
I forordet til programmet som var vedlagt jubileumskonserten deLillos holdt 6. desember 2009 i Operaen, da platen fylte 20 år, oppsummerte Lars Lillo-Stenberg det selv slik:

”Vi vet jo at det bare er en plate med masse små rare sanger som ble laget over mange år som tilfeldigvis havnet sammen, men så er det også tilfeldighetene som er årsak til at vi alle lever. Eller er ingenting tilfeldig? Dette er tanker som er utspring til alle religioner, men også årsak til at jeg satte sammen de tre ordene:

HJERNEN ER ALENE!
SÅ KJÆRE PUBLIKUM! LA OSS KOSE OSS MED VÅRE ENSOMME HJERNER SAMMEN OM DETTE I KVELD.”

18.00 dørene åpnes – vi spiller albumrelatert musikk
19.00 albumpresentasjon
19.45 albumlytt
20.25 albumprat inkl. publikum
21.00 avslutning

Før og etter presentasjonen spiller vi musikk som relaterer seg til kveldens album, musikk bandet selv har vært inspirert av, skiver som kom ut på samme tid eller som har fulgt i kjølvannet i årene frem til i dag. Bli med og varm opp ørene fra dørene åpnes klokken 18, og sikre deg en god plass i sweetspot’en!

AUDIOMENY
- PLATESPILLER: Dr. Feickert Blackbird
- TONEARM: Jelko 12”
- PICK UP: Ortofon Cadenza Black
- FORFORSTERKER: Ayon Auris
- EFFEKTFORSTERKER: 4 x Auralic Merak mono blocks (2×800 Watt)
- HØYTTALERE: Piega Classic 80.2
- SIGNALKABLER: Midas Reference Flavia
- HØYTTALERKABLER: Midas Reference Silje
- STRØMFORDELER: Isol-8