Stumme filmspor. Norsk spillefilm før 1920

Fra 1906 til 1919, da filmmediet var nytt og den nasjonale bølgen i norsk film på 1920-tallet ennå ikke hadde gjort seg gjeldene, ble det produsert 19 norske spillefilmer. Noen kun få minutter lange, andre varte opp mot halvannen time. Tre av filmene er bevart i nesten komplett form, og én i korte fragmenter. Disse vises i utstillingen. Resten er tapt som film. Men det finnes andre kilder til kunnskap. Med stillbilder, programmer, annonser, plakater og protokollbøker viser vi frem sporene etter denne tapte perioden i norsk film.

En viktig kilde til kunnskap er filmsensuren, som i sine første år ble utført av lokale polititjenestemenn over hele landet. På grunn av den, har vi i dag noen minutter med levende bilder fra filmen Dæmonen: kuriøse klipp som ble for voldsomme i sin samtid. Etter at Kinoloven av 1913 trådte i kraft, fikk vi sensurprotokoller og sensurkort med – for oss i dag – svært nyttig informasjon.

I den norske filmhistorien har de tidligste spillefilmene fra 1910-tallet ikke hatt særlig høy status. Kanskje skyldes det at det nasjonale og det nasjonsbyggende var fraværende som tema i filmene. Og kanskje er det fordi perioden var preget av at mediet var nytt, og formen dermed utprøvende. Likefullt viser 1910-filmene et interessant blikk vendt mot verden: Her er samfunnsspørsmål som fattigdom og streikerett, men også erotiske melodramaer med kontinental inspirasjon og avantgardistisk dans. Samlet skaper disse 19 tidlige elementene en spennende historie om den norske filmens begynnelse, fra løse fragmenter til lengre passasjer, i stadig utvikling mot spillefilmen som helstøpt fortelling.

Legg til ekstern kalender…