Underskog

Fluefangeren er en dypt engasjerende og velfortalt politisk allegori om et diktaturs oppkomst og fall. I en liten makedonsk landsby bestemmer læreren Ghani seg den første dagen etter sommerferien for at han skal få barna i klassen sin til å legge alle stridigheter (sine fedres politiske overbevisninger) bak seg og bli venner. Selv om han lykkes i sitt prosjekt, ofrer han seg selv i prosessen. Filmen er et glitrende psykologisk studium og viser hvordan man kan knekke under press og hvordan selv en med gode intensjoner kan bli en tyrann.

Montages-redaktør Karsten Meinich i samtale med regissør Izer Aliu og produsent Khalid Maimouni etter filmen. Og etterpå inviterer Nordisk Filmhelg til åpningsfest med DJ Ingebling og gratis forfriskninger.

Om regissøren

Izer Aliu (f. 1982) er en makedonskfødt norsk regissør som vokste opp i Sverige før han bosatte seg i Norge. I 2012 avsluttet han sin utdannelse ved Den norske filmskolen på Lillehammer, med
kortfilmen Å vokte fjellet. Filmen vant en Amanda for beste kortfilm og ble nominert til en Student Academy Award i Hollywood. Med hans andre kortfilm, Det gode livet, der borte (2014), vant han
Gullstolen for beste film ved Kortfilmfestivalen i Grimstad. Fluefangeren er hans langfilmdebut. Dramaet er filmet i Makedonia og hadde verdenspremiere under Torontos Discovery-program i 2016,
og er senere vist på et titall festivaler, blant annet i Tromsø, der den vant Den Norske Fredsfilmprisen. Produktive Aliu har to langfilmprosjekter på gang: det realistiske dramaet 12 Bragder, som er i postproduksjonsfasen, og den politiske historiske filmen Slavemerket.

Juryens begrunnelse

Fluefangeren er en usedvanlig vellykket lavbudsjettfilm som utnytter ressursene sine på en forbilledlig måte. Personene i historien, læreren og guttene i klassen hans, etableres subtilt og organisk, slik at tilskueren har følelsen av å være vitne til virkelige dialoger og konfrontasjoner. Med utgangspunkt i en høyst spesifikk plassering, i et klasserom på bygda i Makedonia, forteller filmskaper Izer Aliu en historie som er politisk og psykologisk relevant på flere plan, og som er en følsom skildring av hvordan et diktatur både kan oppstå og falle.

I den norske juryen sitter Inger Merete Hobbelstad, Kalle Løchen og Britt Sørensen.

Om Nordisk Råds Filmpris

Den prestisjefylte Nordisk råds filmpris er på 350.000 DKK og gis til en film som utmerker seg ved sin høye kunstneriske kvalitet og sterke forankring i den nordiske kulturen. Målet med prisen er blant annet å styrke det nordiske kulturfellesskapet og utvikle Norden som et kulturelt hjemmemarked. år deles Nordisk råds filmpris ut for 14. gang. I fjor mottok Joakim Trier prisen for Louder than Bombs. Tidligere år har den gått til markante filmer som Historien om den sjenerte giganten (2015), Om hester og menn (2014), Jakten (2013), Play (2012), Skyggesiden (2011), Submarino (2010), Antichrist (2009), Du levende (2008), Kunsten å gråte i kor (2007), Zozo (2006), Drapet (2005) og Mannen uten minne (2002).

I hvert av de nordiske landene utpeker en nasjonal jury den nasjonale filmen som skal representere det enkelte land. Juryen består av tre medlemmer som utnevnes av Nordisk ministerråd. Etter at de fem nordiske filmtitlene er offentliggjort, går en fellesnordisk jury sammen for å stemme og peke ut årets prisvinner. I den nordiske juryen er hvert land representert med ett medlem: Den internasjonale juryen består i år av: Per Juul Carlsen (Danmark), Jaana Puskala (Finland), Emma Gray Munthe (Sverige), Silja Hauksdóttir (Island) og Inger Merete Hobbelstad (Norge).