Når Vi Døde Vågner

.


Når Vi Døde Vågner
23. november, 2017 – 25. februar, 2018
Munchmuseet i Bevegelse – Kunsthall Oslo


Åpning torsdag, 23 november, klokken 18:00-20:00
Adresse: Dronning Eufemias gate 34


Velkommen til utstillingen Når Vi Døde Vågner med historiske verk fra Stenersen-samlingen av Harriet Backer, Else Hagen, Julie de Holmboe Krohn, Teddy Røwde og Joronn Sitje, sammen med nye verk av samtidskunstnerne Marius Engh, Mai Hofstad Gunnes, Eline Mugaas og Line Bøhmer Løkken.


Henrik Ibsens siste skuespill, Når vi døde vågner, følger en aldrende kunstners møte med sin tidligere muse og tapte kjærlighet. «Det uopprettelige ser vi først når vi døde vågner», sier hun – «vi ser at vi aldri har levet». I denne utstillingen er det verkene til Stenersen-samlingens kvinnelige kunstnere som vekkes til live.


Kunstnere og kulturinstitusjoner både former og formes av samfunnet og historien. Valgene Rolf Stenersen tok da han bygget opp sin samling forteller oss blant annet hvordan det tidlige 1900-tallets kunstverden tydelig var dominert av menn. Kvinners rolle var begrenset, og ofte opptrådte de som muser, mødre, tjenestepiker eller aktmodeller. Derfor er det ikke overraskende at bare 16 av de 963 verkene i Stenersen-samlingen er laget av kvinner.


De fem kvinnelige kunstnerne som er representert i utstillingen har alle på sin måte utfordret samtidens kjønnsroller og gjort seg bemerket med fremragende malerier. Her vises verk av Harriet Backer, Else Hagen, Julie de Holmboe Krohn, Teddy Røwde og Joronn Sitje sammen med nye verk av fire Oslo-baserte samtidskunstnere. Marius Engh, Mai Hofstad Gunnes, Eline Mugaas og Line Bøhmer Løkken reflekterer over samfunnet og historien som preget Stenersen-samlingen, og utforsker ulike tilnærminger til å skape, samle og stille ut kunst.


Om kunstnerne:


Harriet Backer (1845–1932) var en innflytelsesrik naturalist og tidlig impresjonist, og er kjent for sine detaljrike interiør- og landskapsmotiver i realismetradisjonen.


Else Hagen (1914–2010) var opptatt av menneskekroppen i bevegelse, og det nære og hverdagslige gjenkjennes ofte i hennes motiver. Samtidig kom Hagens politiske engasjement ofte til syne i verkene, og gjennom flere prestisjefylte utsmykningsoppdrag satte hun sitt særegne preg på en rekke offentlige bygg landet over.


Julie de Holmboe Krohn (1882–1956) malte ofte store potteplanter med utsikt gjennom vinduer som bakgrunn, eller landskapsmalerier inspirert av ulike reisemål. Selv om motivene har klare likhetstrekk, eksperimenterte hun med ulike uttrykk og andre kunstformer, som sølvarbeider og broderi.


Teddy Røwde (1912–1994) arbeidet ofte i små formater, og tilnærmet seg motivene med et varsomt blikk for detaljer. Hun lot seg inspirere av reiseinntrykk, og skildret skjønnheten i elementer av omgivelsene mange ellers ville oversett. Gjennom en møysommelig og tidkrevende prosess med tette penselstrøk, utviklet hun en særegen karakter som preget den nyskapende, men relativt lite omfattende produksjonen hun etterlot seg.


Joronn Sitje (1897–1982) er kjent for eksotiske motiver og et variert kunstnerskap som favner forskjellige typer landskap, portretter og fantasimotiver fra lengre utenlandsopphold. Ofte sprang arbeidene ut fra hennes følelsesmessige engasjement, og blant de politiske og sosiale temaene hun tok opp gjennom kunsten var omskjæring av østafrikanske ungpiker og jødeforfølgelse i mellomkrigstiden.


Marius Engh arbeider med installasjoner, tekst og fotografi, gjerne i montasjer, innen nykonseptualismen. Til denne utstillingen har han laget to nye skulpturer.


Mari Hofstad Gunnes samarbeider ofte med skuespillere og dansere for å skape filmkunst, og jobber også med montasjer og installasjoner. Filmen B. The second letter (2015) skildrer hvordan en assosiasjonsprosess flyttes fra det subjektive til det kollektive ved hjelp av dansere som spiller hovedpersonens tankestrøm.


Eline Mugaas jobber hovedsakelig med fotografi og fanzine, og til Når vi døde vågner har hun laget en serie storskala-bilder som utforsker kjønnsroller og mangfold både i kunsten og vår tids samfunn for øvrig.


Line Bøhmer Løkkens fotografier utforsker hvordan mennesker opplever ulike steder og omgivelser. Her vises verk fra prosjektet Sameti, der hun tar for seg den mystiske og påstått klarsynte Marcello Haugens eiendom ved Otta i Oppland. Hytten er myteomspunnet og åpen for nysgjerrige tilreisende, og Løkkens bilder derfra tar utgangspunkt i ideen om at gjenstander er ladet med en egen bevissthet og hukommelse.



(english)


When We Dead Awaken
November 23rd, 2017 – February 25th, 2018
Munchmuseet on the Move – Kunsthall Oslo


Opening Thursday, November 23rd, 6:00pm-8:00pm
Address: Dronning Eufemias gate 34


Welcome to the exhibition When We Dead Awaken featuring historical artworks by Harriet Backer, Else Hagen, Julie de Holmboe Krohn, Teddy Røwde, and Joronn Sitje, together with new work by contemporary artists Marius Engh, Mai Hofstad Gunnes, Eline Mugaas and Line Bøhmer Løkkenopening.


Henrik Ibsen’s last play, When We Dead Awaken, follows an aging artist’s meeting with his former muse and lost love. “We see the irretrievable only when we dead awaken,” she says – “we find that we have never lived.” In this exhibition it is the artwork of the Stenersen collection’s female artists which awakens to life.


Artists and cultural institutions both shape, and are shaped by, society and history. The choices Rolf Stenersen made when he built up his collection tell us, among other things, how the art world of the early twentieth century was dominated by men. The role of women was limited, and they most often appeared as muses, mothers, servants or nude models. So it is not surprising that only 16 of the 963 works in the Stenersen collection were made by women.


The five female artists who are represented in the exhibition have all, in their way, challenged the gender roles of their time, and created outstanding paintings. This exhibition presents works by Harriet Backer, Else Hagen, Julie de Holmboe Krohn, Teddy Røwde and Joronn Sitje, together with new work by four Oslo-based contemporary artists. Marius Engh, Mai Hofstad Gunnes, Eline Mugaas and Line Bøhmer Løkken reflect on the social and historical narratives that lie behind the formation of collections such as Stenersen’s, and explore different approaches to creating, collecting and exhibiting art.


On the artists:


Harriet Backer (1845–1932) was an influential exponent of naturalist painting and early impressionism, and is known for her detailed interiors and landscapes in the realist tradition.


Else Hagen (1914–2010) was concerned with the human body in motion, and her motifs are often drawn from everyday life. At the same time, her political commitment was often visible, and she has made a distinctive contribution to public buildings across Norway through several prestigious public commissions.


Julie de Holmboe Krohn (1882–1956) often painted still lives, with views through windows as backgrounds, as well as landscapes from diverse locations. She also experimented with decorative art, including silverware and embroidery.


Teddy Røwde (1912–1994) often worked in small formats, and approached her motifs with a meticulous eye for detail. She was inspired by the scenes she encountered on her many journeys through Europe, the USA and Mexico, as well as by her immediate environment in Oslo. She developed a distinctive style, typified by tiny, dense and neat brushstrokes, that characterized her small, but innovative and unique, body of work.


Joronn Sitje (1897–1982) is known for her exotic motifs and a varied body of work that embraces landscape, portraiture and fantastic imagery gathered during long periods living outside Norway. Her work often followed her personal commitments, and among the issues she raised in her art were female circumcision in East Africa and the persecution of the Jewish population in the inter-war years.


Marius Engh works with installation, text and photography, and his art is perhaps best described as neo-conceptualism. For this exhibition he has produced two new sculptures in steel.


Mai Hofstad Gunnes often collaborates with actors and dancers to make her film works, and also makes collages and installations. Her film B. The Second Letter (2015) shows the thought processes of an obsessive collector, with the help of dancers who portray the main character’s stream of consciousness.


Eline Mugaas is a photographer, curator and fanzine editor. For When We Dead Awaken, she has produced a series of large-scale images that explore gender roles both in art and contemporary society.


Line Bøhmer Løkken’s photographs explore the ways in which people experience different places and environments. Here she shows pictures from the project Sameti, which explores a cabin that belonged to Marcello Haugen, a mystic and self-declared psychic medium. Since Haugen’s death the cabin has been left unattended but open to visitors who can rearrange, or add to, the collection of object it contains, which have become charged with their own mystical significance.

Legg til ekstern kalender…