Underskog

Det fins to typer mennesker blant dem som er mer enn middels opptatt av musikk; du har dem som skaffer seg lydanlegg for å høre på favorittskivene sine, og dem som kjøper musikk for å lytte til hifi-anlegget sitt. Som representant for dem begge starter vi året med en godbit som forener musikkentusiasten og den audiofile, Steely Dans Aja er musikkhistorie så fyldig og ven på så mange vis at vi knapt vet hvor vi skal begynne.

Nærmest som et fremmedobjekt og en antitese, uanfektet av de rådende trendene mot slutten av 70-tallet, tok bandets kreative sentralnervesystem, Walter Carl Becker og Donald Jay Fagen, til å svømme motstrøms bransjens forventninger, både musikalsk og med måten de organiserte seg på, innad med hensyn til resten av bandet og utad i forhold til omgivelsene.

ANTIHELTMODIGHETSARBEIDSJERN
Med den påtrengende og bekymringsløse diskoen i de kommersielle kanalene på den ene siden, og den uberegnelige, hodestups og aktivistiske pønkattityden som botemiddel i andre enden – som et slags rockens stikk i siden til den overfladiske, repetitive dansemusikken, vendte antiheltene i Steely Dan heller snuten innover for å dyrke studioarbeidet hvor de fikk tid og rom til å la idéene folde seg ut og finne den perfekte blandingsformen av pop-, jazz- og rockelementer i eget planert terreng.

Utvidede fullmakter fra produsent Gary Katz og plateselskapet ABC ga paret armslag til å utvikle sine originale, komplekse låtstrukturer og smake frem veltempererte, detaljrike lydproduksjoner med bruk av studioets tekniske finesser og kontrollmuligheter, og i økende grad med de bidragsyterne de måtte ønske å benytte seg av for å få kultivert sine musikalske ambisjoner.

MELE EGEN KAKE
Bandsammensetningen på de første platene, fra debuten Can’t Buy a Thrill i ’72 til gruppas femte album The Royal Scam fire år senere, var i stor grad tilpasset de sedvanlige kommersielle behovene for promotering, med offensiv, utadrettet turnévirksomhet, lengre avbrekk med liveopptredener og ustadige møter med fans og presse. I stedet for å tviholde på et fast, samspilt ensemble med et imponerende repertoar, men naturlig nok også begrenset register, fant Fagen og Becker det mer formålstjenlig å skreddersy instrumenteringen for å løse spesifikke kreative oppgaver knyttet til motiver i musikken.

Enkelte i bandet, som gitarist Jeff ”Skunk” Baxter og trommeslager Jim Hodder, følte seg tilsidesatt av de to kompromissløse særingene og overlot dem etter innspillingene av kritikerroste Pretzel Logic (1974) til seg selv – samt til gitarist Denny Dias, som hang med på Aja og litt til.

STILIG DANSEMUSIKK, AUDIOFIL HODETRIM
Innleid for deler av innspillingene av Aja kom i stedet en rekke virtuoser innenfor ulike felt, som saksofonist Wayne Shorter, Lee Ritenour på gitar, Michael Omartian på tangenter, et batteri av taktfulle trommeslagere i blant annet Steve Gadd, Bernard ”Pretty” Purdie og Paul Humphrey, og knyttet låtene tettere opp mot tonefriheten vi kjenner fra jazzen, mot harmoniene og tenderness’en i gospel og soul, og grooven i den synkoperte afroamerikanske r’n’b- og funkmusikken.

Aja er et bemerkelsesverdig resultat av et kompromissløst tiår fra to oppfinnsomme mesterhjerner som tråklet sine egne sting på kanten av, men også i smørøyet av 70-tallets pop-Amerika. Platas umiddelbare og enorme suksess på tvers av kulturelle og musikalske barrierer har beholdt sin appell i dag som et sømløst, audiofilt, rikt og fullstendig uimotståelig dokument vi gleder oss til å høre igjen denne tredje søndagen ut i 2018, over 40 år etter utgivelsen.

KAPTEIN LUPO OG VINGER FRA SJØFARTEN
For å gjøre seilturen mot den californiske vestkysten anno 1977 så smooth og kløktig plata fortjener har vi bedt med Jacob Holm-Lupo, kaptein i progpopbandet White Willow, og journalist Audun Vinger fra Sjøfarten. Vi tar en prat med de to, senker stiften, demper lyset og skrur opp volumet på et av verdens beste lydanlegg.

De av oss som var så heldige å få oppleve lytteklubbens forrige seanse med Steely Dan sensommeren 2016, da Ajas oppfølger og bandets tyve år lange pauseligt Gaucho (1980) ble presentert i 5.1 surroundlyd, vet hvilken forskjell et godt lydanlegg utgjør når man lytter til gjennomarbeidede innspillinger som dette.

Vi rigger oss derfor for en gangs skyld til i Duet Audios egen butikk i Akersgata 65, vis-a-vis Trefoldighetskirken, hvor våre trofaste lydmolekylister har lovet å toppe lydopplevelsen de hjalp oss med på Kunstnerens Hus for halvannet år siden. For å bevare forstanden veier vi den vanvittige audiomenyen opp med enkel, læskende servering av både det ene og det andre i glasset, med og uten.

AUDIOMENY
- PLATESPILLER: Dr. Feickert Blackbird
- TONEARM: Jelko 12”
- PICKUP: Dynavector XX2 MK2
- FORFORSTERKER: Soulution 520
- EFFEKTFORSTERKER: Soulution 501 (2 x monoblokker)
- HØYTTALERE: Piega Master Line Source
- SIGNALKABLER: Midas Reference Flavia
- HØYTTALERKABLER: Midas Reference Silje
- STRØMKABLER: Oyaide Tunami
- STRØMFORDELER: Isol-8

KJØREPLAN
kl. 18.00 musikk relatert til ‘Aja’ / enkel servering
kl. 19.00 plateprat med kveldens gjester
kl. 19.45 albumlytt; ’Aja’ (spilletid: 39:58)
kl. 20.30 plateprat; inkludert publikum
kl. 21.00 avrunding

PS. Publikum vil bli oppfordret til å slå av smartfonene sine og dempe samtalene under albumspillingen.