Underskog

I løpet av det siste tiåret har den kritikerroste kunstnerduoen Ryan Trecartin (1981) og Lizzie Fitch (1981) skapt store videoinstallasjoner som undersøker teknologiens og de sosiale medienes effekt på identitetsdannelse og språkets forandringer.

Skulptur har alltid spilt en rolle i Fitch og Trecartins praksis, både på og utenfor skjermen. Begrepet “scripting” er i denne sammenheng grunnleggende for måten kunstnerne setter parametre for samhandling, enten mellom mennesker, objekter eller til og med miljøer, og behandler kildematerialet som ord i poetiske komposisjoner.

Astrup Fearnley Museet vil vise en av kunstnernes “skulpturelle teatre”, Plaza Point (2009), sammen med en stor presentasjon av Fitch og Trecartins skulpturer. Dette er den første museumsutstillingen med fokus på skulpturene deres som autonome verk, plassert i en innendørs “skulpturhage” i museets hovedsal. Verkene, som er laget av et overveldende utvalg av tradisjonelle og utradisjonelle materialer, er enkeltstående figurer eller komplekse narrative grupper som både uttrykker et grotesk og et feirende syn på menneskets natur.