Underskog

(*in english)

kl. 15.00 dørene åpnes; albumrelatert musikk
kl. 16.00 albumlytt; Catch A Fire (spilletid: 37:51)
kl. 16.40 plateprat; Horne m/Don Letts
kl. 17.30 albumlytt; Burnin’ (spilletid: 38:28)
kl. 18.15 plateprat; inkludert publikum
kl. 19.00 avrunding

Ting skjedde fort i musikkbransjen i 1973. Mindre enn seks måneder etter at The Wailers fyrte av sitt første album utenfor Jamaica, Catch A Fire, holdt de liv i flammene med nok en fantastisk utgivelse, Burnin’. Dette var mens de fortsatt ble promotert som The Wailers, og det fortsatt var den «hellige» treenighet Bob Marley, Peter Tosh og Bunny Wailer som ledet det karibiske ensemblet.

I vår synkoperte matiné på Laboratoriet denne søndagen lar vi nålen lande i grooven på begge albumene i tur og orden, på et lydanlegg som får frem spennet fra de djupeste bassdragene til de krispeste cymbalslagene på hårreisende vis. For å feire to av reggaemusikkens mest fengende og viktigste skiver med en blanding av engelsk eleganse og karibisk coolness, har vi invitert med oss Don Letts fra det britiske øyriket. Vi åpner denne lyttesesjonen med å høre gjennom Catch A Fire på vårt audiofile lydanlegg før Letts introduserer månedens album, Burnin’, og forteller historier rundt utgivelsen, musikken og bandet i samtale med lytteklubbvert Kent Horne.

Den legendariske dj’en, «The Rebel Dread», som selv ble kjent med Marley på 70-tallet, kan i høy grad sies å være medansvarlig for at punkrocken og reggaemusikken gikk hverandre i møte og utviklet en felles sound i London inn mot 80-tallet. Selv husker han klubblivet i byen på den tiden slik:

“The only white people you would see at a Jah Shaka dance in Dalston would be The Sex Pistols, The Clash… my friends.”

f.v. Don Letts og Bob Marley

THE WAILERS
Etter å ha etablert seg som et vokalbasert skaband ti år tidligere, ble Catch A Fire og Burnin’ selve gjennombruddet for The Wailers og kanskje spesielt for den karismatiske Robert Nesta Marley. Det sterke sosiale engasjementet, og ikke minst motstandskraften som lå latent i budskapet på de to skivene, som i de respektive åpningssporene, ‘Concrete Jungle’ og ‘Get Up, Stand Up’, knyttet de neven mot en undertrykkelse mange kjente på, og fikk umiddelbart gehør og gjennomslag langt utover koloniøyene utenfor amerikakysten.

Originalt albumcover av ‘Catch A Fire’

Spesielt sistnevnte låt er blitt stående igjen som et slags kulturhistorisk allemannseie på tvers av de fleste grenser. Get Up, Stand Up var en hyllest til folkemakta og har inspirert menneskerettighetsaktivister over hele verden fram til den dag i dag. Marley og Tosh skal ha skrevet sangen i forbindelse med et besøk til Haiti, hvor de opplevde en fattigdom så ekstrem at det overgikk selv den verste nøden der de selv kom fra.

Tekstene kritiserte særlig religiøse ledere for å tåke det til for folk med løfter om et imaginært paradis som eftersigende skal komme i det hinsidige, og som på den måten distraherer folk fra å kreve sine rettigheter i virkeligheten man forholder seg til i denne verden.

“Preacherman don’t tell me heaven is under earth,” sang Marley med tydelig forakt.

Sangen ble også senere spilt inn på soloskiver av både Tosh og Wailer og fortsatte å være en av de viktigste låtene i Marleys repertoar gjennom hele karrieren; det var faktisk den siste sangen han fremførte på en scene overhode (i Pittsburgh, september 1980).

Ved siden av å være to album fulle av glødende revolusjonstanker og ildfull lidenskap, var Catch A Fire og Burnin’ også de siste, heroiske destillatene fra en line-up som førte tenåringene Wailer, Tosh og Marley bort fra gatene i Trenchtown og på terskelen til global stjernestatus. Fra Burnin’ var det Marley som sto fram som frontfigur for bandet, eller rettere sagt; som leder for «bevegelsen» de hadde satt igang.

DON LETTS
Letts har vært en kjent figur i film- og musikkverdenen siden slutten av 70-tallet – som dj og selecta, som frontmann i bandet Big Audio Dynamite sammen med Clash-gitarist Mick Jones, og ikke minst som prisbelønnet filmdokumentarist og musikkvideomaker.

Don Letts ble beryktet mot slutten av 70-tallet da han som dj på pønkeklubben The Roxy i London egenhendig fikk en hel generasjon pønkere til å digge reggae. Det var også her han lagde sin første film The Punk Rock Movie i 1977 med Sex Pistols, The Clash og flere andre.

Så fulgte han opp med over 300 musikkvideoer for vidt ulike artister, fra Public Image til Bob Marley, før han kastet seg over dokumentarfilmene, om The Clash: Westway to the World som han vant Grammy for i 2003, om Gil Scott-Heron, The Jam, Sun Ra, George Clinton og nå sist for Sir Paul McCartneys “NEW”-prosjekt. Han var også mannen bak den legendariske jamaicanske featurefilmen ‘Dancehall Queen’ fra 1997.

Ved siden av selvbiografien Culture Clash: Dread Meets Punk Rockers (2007) ble Don også portrettert i dokumentarfilmen Superstonic Sound: The Rebel Dread i 2010. Han kjører for tiden sitt ukentlige radioprogram Culture Clash Radio på BBC 6 Music.

DON LETTS, Grønlandsleiret 2014. Foto: Kent Horne

AUDIOMENY
Lydmenyen, som kalibreres av Duet Audio, skal sørge for at du får oppleve musikken på best mulig vis og ser denne gang slik ut:

- PLATESPILLER: Dr. Feickert Blackbird
- TONEARM: Jelko 12"
- PICKUP: Dynavector XX2 MK2
- FORFORSTERKER: Ayon Auris
- EFFEKTFORSTERKER: 4 x Auralic Merak monoblokker (2×800 Watt)
- HØYTTALERE: Piega Classic 80.2
- SIGNALKABLER: Midas Reference Flavia
- HØYTTALERKABLER: Midas Reference Silje
- STRØMKABLER: Oyaide Tunami
- STRØMRENSER: Isol-8

PS. Publikum vil bli oppfordret til å slå av mobilen og dempe samtalene under albumspillingen.

…

*english:

Classic Album Sundays presents BOB MARLEY AND THE WAILERS ‘Catch A Fire’ (Tuff Gong, 1973) and ‘Burnin’’ (Tuff Gong, 1973)

DATE & TIME: Sunday April 14th 2018, 4pm – 7pm (doors open at 3pm).
VENUE: Lab (3rd fl), Kulturhuset i Oslo, Youngs gate 6, 0181 Oslo.
TICKETS: 50/100NOK in the door or in advance (see ticketlink).
PRESENTERS: Kent Horne with Don Letts.

3.00pm doors open; related music
4.00pm album play; Catch A Fire (run time: 37:51)
4.40pm album talk; Horne w/Don Letts
5.30pm album play; Burnin’ (run time: 38:28)
6.15pm q&a w/audience
7.00pm fading out

Things moved fast in the music business of 1973. Less than six months after The Wailers released their first international album, Catch A Fire on 4 May, the conflagration continued with the release of Burnin’ on 19 October. Still billed only as The Wailers, and still led by the three-man vocal front line of Bob Marley, Peter Tosh and Bunny Wailer, the band was now moving through the gears with an increasing sense of mission.

The album’s opening track Get Up, Stand Up became an enduring anthem of people power, adopted by civil rights activists the world over. Marley and Tosh are said to have co-written the song while touring Haiti, where they encountered extremes of poverty that were the equal of anything in Jamaica.

Interestingly, the lyric specifically criticised religious teachers for creating a smokescreen with promises of a paradise to come, thereby distracting people from claiming their rights as human beings here on this world. “Preacherman don’t tell me heaven is under earth,” Marley sang with evident disdain.

The song would be re-recorded on subsequent solo albums by both Tosh and Wailer and would remain a key number in Marley’s repertoire to the end of his career; indeed it would be the last song he ever performed on stage (in Pittsburgh in September 1980).

An album full of revolutionary fire and fervour, it was also the last, heroic distillation of a line-up that had taken the teenaged Wailer, Tosh and Marley on a journey from the streets of Trenchtown to the brink of global stardom. Henceforth it would be Marley who was very much the man in charge.

DON LETTS
To celebrate in style we will be joined in Oslo by Don Lett’s who was largely responsible for merging punk rock and reggae in London in the late seventies, as he said himself:

“The only white people you would see at a Jah Shaka dance in Dalston would be The Sex Pistols, The Clash… my friends.”

AUDIO MENU (installed by Duet Audio):
- Cartridge: Dynavector XX2 MK2
- Turntable: Dr. Feickert Blackbird
- Tone arm: Jelco750 LB 12″
- Preamp: 4 x Monoblocks Auralic Merak 2×800W
- Integrated Amp with phono stage: Ayon Auris
- Loudspeakers: Piega Classic 80.2
- Interconnects: Midas Reference Silje
- Speaker Cable: Midas Reference Silje
- Power Conditioner: Isol-8