Underskog

Progrocken står sterkere i Norge enn noensinne og pionérer som Yes og King Crimson viser musikkens slitestyrke og stadige aktualitet med hver sine konserter på Sentrum Scene denne sommeren. For å døyve den uutholdelige dødtiden mellom besøkene vier vi en helaften med dem begge der de representeres av to av tidenes klassikere og gis fulle rundetider på lytteklubbens audiofile alter med Yes’ Close To The Edge (Atlantic, 1972) og King Crimsons Red (Island, 1974).

Vi følger med andre ord trommeslager Bill Brufords ferd fra den klassiske Yes-besetningen, med Anderson, Squire, Wakeman og Howe ved sin side, til det hakket mørkere, mer jazzete og improvisasjonsdrevne ensembelet ledet av Robert Fripp; King Crimson.

Med trommeslagere som Max Roach, Joe Morello, Art Blakey og Ginger Baker som uttalte ledestjerner ønsket Bruford en ledigere, mer eksperimentell stil enn hva de nitidige og uttærende arbeidsmetodene til Yes tillot på denne tiden.

THE PROTEST SONG
Yes returnerte til London i ’72 på tampen av turnéen for sitt glimrende fjerdealbum Fragile for å skaffe oversikt over og spille inn sine brokker og stubber av idéer de hadde skissert for oppfølgeren. Studiosesjonene for de komplekse låtene som var tiltenkt det nye albumet, hvis tittelkutt opprinnelig bar arbeidstittelen The Protest Song, skulle bli såpass krevende og klargjørende for Bruford at han valgte å gi seg i bandet. Han rakk imidlertid å tilføre den hardt gjennomarbeidede platen det megetsigende navnet Close To The Edge, illustrerende for prosessen de nettopp hadde vært gjennom, før han tok stikkene med seg over til King Crimson.

I vår serie med presentasjoner av tidenes albumklassikere kunne vi deretter veldig gjerne ha stanset opp ved Brufords første akt i King Crimson, Larks’ Tongues In Aspic. Mange ville nok også satt pris på en audiofil lytt på oppfølgeren Starless and Bible Black. Når vi summerte favorittene til kveldens gjestepresentører landet vi likevel på albumet der man virkelig får høre Bruford i full utfoldelse ved siden av Fripps mellotron og gitarer og John Wettons bass og vokal, og der perkusjonen i høy grad må kunne sies å være et spesielt viktig og fremtredende element på flere av låtene, kanskje tidenes progskive, vil mange si; Red.

FORSTADENS PANSERKALDE POSTMENN
Vi har denne gang med oss to av representantene for progrockens fornyede vitalitet de siste årene, Trond Gjellum (Panzerpappa, Suburban Savages) og Ivar Bowitz (Cold Mailman) som forteller historiene og friassosierer rundt kveldens to album.

I tillegg til musikken fra bandene han selv representerer kjenner kanskje mange førstnevnte gjennom progmagasinet Tarkus, hvor han i sin tid var medansvarlig for utgivelsen av over 50 numre. Gjellum har dessuten hele seks progfestivaler på samvittigheten fra tidlig totusentall. Berøringspunktene mellom kveldens gjestepresentører og den norske progscene er mange og vi skal med andre ord være godt dekket og duket for en solid nerdetime foran hvert album, før vi slipper nålen på Duet Audios fantastiske lydanlegg, lener oss tilbake, demper lyset, skrur opp volumet og hører platene i sin helhet.

AUDIOMENY
- PLATESPILLER: Dr. Feickert Blackbird
- TONEARM: Jelko 750 LB 12”
- PICKUP: Dynavector XX2 MK2
- FORFORSTERKER: Ayon Auris
- EFFEKTFORSTERKERE: 4 x Auralic Merak mono blocks (2×800 Watt)
- HØYTTALERE: Piega Classic 80.2
- SIGNALKABLER: Midas Reference Flavia
- HØYTTALERKABLER: Midas Reference Silje
- STRØMFORDELER: Isol-8

Bli med og varm opp ørene fra dørene åpnes, og sikre deg en god plass i sweetspot’en! Vi spiller andre plater som relaterer seg til kveldens to album, musikk bandene var inspirert av under tilblivelsen av Close To The Edge og Red, plater som kom ut på samme tid eller som har fulgt i kjølvannet i årene frem til i dag.

17.00 dørene åpnes, albumrelatert musikk
18.00 albumprat: Yes ‘CTTE’
18.40 albumlytt (spilletid 37:51)
PAUSE
19.30 albumprat: King Crimson ‘Red’
20.10 albumlytt (spilletid 39:54)
20.50 albumprat inkl. publikum
21.00 avrunding