Dans for voksne: SIRI & SNELLE + BETA MINUS BOOGIE FAT
søndag 28. oktober 2018 kl. 20:00 på Kafé Hærverk
At upolert samtidsdans funker i lag med upolert dronerock, det er vrient å komme vekk fra.
Så sammenhengen mellom SIRI & SNELLE og BETA MINUS BOOGIE FAT er nesten pinlig selvsagt. Den handler kanskje om å ha karakter nok til å ikke trenge hovedstrømmen. Hvem har i grunnen bruk for politur?
De spiller etter hverandre. Ikke sammen. Så det blir to doser friksjon.
BETA MINUS BOOGIE FAT er en skranglete og dronete raga-boogie duo. Tenk deg at Imrat Khan, Bo Diddley, Henry Flynt, Roscoe Holcombe og Glenn Branca blei født i samme kropp. Med bare trommer og gitar søpler de til tradisjoner fra opptil flere kontinenter på en gang.
SIRI & SNELLE minner riktig nok om et band. Siden de lager alt sjøl, slik band gjør det. Men så er de ringrever innen samtidsdans. Det betyr at de er stayere i en verden der bruk og kast av folk er standarden mer enn noe annet sted. De viser forestillinga Grums, som kan tilpasses ulike spillesteder. Om den skriver de:
GRUMS trekker mot fornuftens yttergrenser og assosierer i retning av skrekkfilm og det dyriske, samtidig som den transformeres til middelklassekvinnen i midtlivskrise, hun som retningsløst forsøker å finne mening i livet.
Samtidig handler forestillingen om motstand og tålmodighet, om å vente på at ting legger seg. GRUMS er bunnfallet, det som har tyngde, det som har sunket nedover og avleiret seg i bånn.
Forestillingen søker mot en rå og ufiltrert tilnærming, tilsvarende en rask og nesten brutal skisse, som kan utfordre både utøvernes og publikums persepsjon.
BETA MINUS BOOGIE FAT er André Borgen på trommer og Jon Wesseltoft på gitar. De har i hvert fall spilt sammen siden de ga ut sin første kassett i 2012. Begge er gjengangere i Oslos eksperimentelle musikkmiljø, med en lang og broket rekke utgivelser og konserter bak seg, og begge har vært mer opptatt av å gjøre greia si enn å reklamere for den. Så hvis du ikke allerede veit hvem de er, er det nok derfor.
SIRI & SNELLE er Siri Jøntvedt og Snelle Hall, som har samarbeidet i mer enn 25 år. I tillegg til å utøve, produsere og koreografere selv, skriver de egne tekster og lar seg inspirere av tematikker i egne liv, gjerne med et skråblikk, og samarbeider ofte tett med andre kunstnere og musikere. De jobber i både store og små formater og har mange helaftens produksjoner bak seg som er vist både i Norge – ofte på Dansens Hus – og internasjonalt. Utover egne produksjoner har de gjort bestillingsverk for Carte Blanche, for studenter ved Khio, avdeling for dans, og ved WoW festival i San Diego.
Arrangementet er ikke støtta av noen som helst.
Foto: Vibeke Heide