Classic Album Sundays presenterer Van Halen ‘1984’ (Warner Bros., 1984) m/Ole-Martin Ihle

kl. 16.00 dørene åpnes;
- kold drikke i baren
- matbit fås kjøpt i 1. etasje
- albumrelatert oppvarmingsmusikk
- bonuslytt; debuten ‘Van Halen’ (1978)
kl. 17.00 ARRANGEMENTSTART; plateprat m/Ole-Martin Ihle
kl. 17.45 albumlytt; ’1984’ (spilletid: 33:17)
kl. 18.20 platenørding; inkludert publikum
kl. 19.00 avrunding

MCMLXXXIV
Siste søndag i oktober fyrer vi opp for den røyksugne babyengelen på coveret til Van Halens sjette studioutgivelse og lar en av gitarheltenes største ikoner, Eddie Van Halen, og hans (stadig mindre kameratslige) kompanjong, mannen med splitthoppet, de fargerike tightsene og den bare, klatrevennlige overkroppen, David Lee Roth, få fylle Laboratoriet. Vi skrur opp volumet og spiller 1984 fra begynnelse til slutt på vårt eminente analoge finlydanlegg.

Som et alvorstungt nikk til Orwells dystopiske roman med samme navn representerte 1984, tross sitt musikalske høydepunkt, et endeligt for den klassiske bandsammensetningen til Van Halen, der også bassist Michael Anthony og Eddies slagkraftige bror Alex Van Halen befant seg. Den nokså tilbaketrukne og mediesky fagmannen Eddie og den flamboyante stuntmannen David fungerte dårlig rundt samme miksebord. Bandets kreative retning og uenigheter rundt hvordan de skulle jobbe sammen i studio hadde virket destabiliserende på dem en stund.

RØMT PSYKIATRISK PASIENT
Kanskje var det sideprosjektene med Quincy Jones og Michael Jackson (gitarsoloen på Beat It!), og med Queens David May, som inspirerte Eddie til å ta større regi over det som havnet på opptaksbåndene. Han fikk bygget et hjemmestudio, som fikk navnet «5150» etter LA-politiets radiokodeks for «escaped mental patient», hvor mesteparten av 1984 ble til.

Fra egen støysikret lydbule var det lettere å trosse anbefalingene fra Lee Roth og deres mangeårige produsent Ted Templeman, mannen som i sin tid oppdaget bandet for plateselskapet Warner Bros. Og godt var det, får vi nesten si. Han fikk nemlig blant annet tvunget gjennom en mer prominent plass for fremmedelementet “synthesizeren”, med en av tidenes frekkeste rockelåter som resultat. Jump tok metallverdenen på senga med sin synthintro og ble selve sinnbildet på begrepet glamrock.

DA DAVID LEE KOM TIL OLE-MARTIN
Musiker, journalist og forfatter Ole-Martin Ihle har nettopp sluppet boka Da He-man kom til Norge – en fortelling om å vokse opp på 80-tallet. Før vi hører skiva i sin helhet på Duet Audios audiofile hifimeny fritter vi ham ut om albumet, fenomenet Van Halen og den polerte, hårete metallmusikken fra en tid som må ha fortonet seg som et slag i ansiktet for den protesterende og sosialt samvittighetsfulle foreldregenerasjonen. Sekstiåtterne måtte se sine barn dyrke verdiene de selv hadde gjort opprør mot. Som Ihle selv skrev i forbindelse med lanseringen av boka:

80-tallet var pastellfargete klær, bursdager på McDonald’s, movieboxer, actionkomedier og heavy metall-ballader. 80-tallet var USAs tiår – der president Ronald Reagans antiintellektuelle og markedsstyrte syn på verden dominerte.»

ELEKTRISK OPPVARMING
Lytteklubbvert Kent Horne vokste også opp på 80-tallet og måtte småskremt forholde seg til denne eksplosive, showaktige formen for partymetall, puddelpermanente hårmanker, skjerf rundt kneet, imponerende gitarsoloer og halsbrekkende splitthopp de la Roth. Foruten debutskiva til Van Halen, tar han derfor også med noen av LP’ene som klistret seg som rosa Hubba Bubba til platesamlingen den gang, og som kan relatere seg til kveldens hovedalbum. Ratt, Cinderella, Stryper, Aerosmith og Def Leppard får alle time hos Dr. Feickert, vår eminente platespiller, før seansen.

AUDIOMENY (leveres av Duet Audio)
- PLATESPILLER: Dr. Feickert Blackbird
- TONEARM: Jelko 750 LB 12”
- PICKUP: Dynavector XX2 MK2
- FORFORSTERKER: Ayon Auris
- EFFEKTFORSTERKERE: 4 x Auralic Merak mono blocks (2×800 Watt)
- HØYTTALERE: Piega Classic 80.2
- SIGNALKABLER: Midas Reference Flavia
- HØYTTALERKABLER: Midas Reference Silje
- STRØMFORDELER: Isol-8

Legg til ekstern kalender…