Kate Newby, Nothing that's over so soon should give you that much strength

[Bilde]

Hordaland kunstsenter har gleden av å presentere Kate Newbys første separatutstilling i Skandinavia.

Den Newzealandske kunstneren Kate Newby er kjent for sine taktile og ofte flyktige prosjekter, hvor forholdet mellom verk, handling og sted er essensielt. Newby jobber med grunnleggende materialer som betong, keramikk, tekstil, metall og glass. I kunstnerskapet synes særlig plattformer av murstein, vindklokker, småstein og betongpytter å være tilbakevendende bestanddeler i utstillingene hennes. De delikate arbeidene fordrer en sterk sanselig bevissthet og ber om at hensyn tas i forholdet mellom mennesker og miljøet hvor skulptur befinner seg.

Kate Newby nærmer seg gallerirommet og området utenfor kunstsenteret på like premisser. Hun er interessert i å skape dynamikk mellom det innvendige og utvendige, noe som igjen fører både publikum og objekter både på inn- og utsiden av det ellers etablerte gallerirommet.

Til utstillingen ved Hordaland kunstsenter viser Kate Newby nyproduserte verk, skapt i tett samarbeid med profesjonelle produksjonssteder i Bergen, og i New York hvor hun er bosatt til daglig. Materialene og funnene hun har gjort under sitt besøk i Bergen, kommer til å ha langvarig innflytelse på hennes kunstneriske praksis.

Utstillingen er blitt til med generøs støtte fra Norsk Kulturråd, Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH), Hordaland fylkeskommune, og S12 Galleri og Verksted.

Kate Newby vil holde en offentlige presentasjon ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD), mandag 5. november kl. 16:30.


Kate Newby (f. 1979 i Auckland) er utdannet med D.F.A fra Elam School of Fine Arts ved Universitetet i Auckland i 2015. Hun ble tildelt New Zealands største samtidkunstpris, Walter’s Prize i 2012. Nylige utstillinger inkluderer A puzzling light and moving., The Lumber Room i Portland (2018-2019); All the stuff you already know, The Sunday Painter i London (2018); I can’t nail the days down, Kunsthalle Wien (2018); the 21st Biennale of Sydney (2018); Swift little verbs pushing the big nouns around, Michael Lett i Auckland (2018); Let me be the wind that pulls your hair, Artpace San Antonio (2017); The January February March, The Poor Farmi Wisconsin (2016); Two aspirins a vitamin C tablet and some baking soda, Laurel Doody i Los Angeles (2015); I feel like a truck on a wet highway, Lulu i Mexico City (2014); Maybe I won‘t go to sleep at all., La Loge i Brüssel (2013).

Legg til ekstern kalender…