Freaky Avant Garde

[Bilde]

Begrepet avantgarde er stjålet fra det militære: fortroppen. Det å være i fortroppen er både mystisk forutseende og taktisk på samme tid: en tilstand av å oppfatte synkront det fremmedgjorte og familiære. I en kunstnerisk kontekst brukes begrepet gjerne på nedlatende eller opphøyet vis, referende til noe dypt hatet eller elsket, og her passer gjerne lydkunsten rett inn.

Det er ti år siden Lydgalleriet viste gruppeutstillingen «Zuper Klassik Freaky Avant Garde», der utgangspunktet var å utforske lydkunstens umulige side ved å kuratere en utstilling bestående av mange lydverk i det samme lokalet.

I 2009 ble det i kontekst av sitatet “i møte med Kunsten er Stillhet den eneste mulige respons” skapt en utstilling kuratert av personer i Lydgalleriets utvidete krets, og med en idé om at lydkunsten var kunstfeltets freak: nesten usalgbar, likevel svært kostbar, romspesifikk og romkrevende: lydkunsten er fremdeles klassisk avantgarde, velkommen til en revisjon, en nyopdagelse eller bare nok en gruppeutstilling som motstår sitt eget format.

Lydgalleriet ønsker velkommen til «Freaky Avant Garde», med en Blue Rinse samme kveld med Carsten Aniksdal, Anne Marthe Dyvi, Eirik Havnes og Admir Korjenic. Blue Rinse samme kveld med live acts av Giuseppe Pisano, Mariam Gviniashvili, Adivan (Ida Nerbø og Ivan Paulsen) og Arthur Hureau.

-

The term avant-garde is stolen from the military: the vanguard. Being part of the vanguard is about mysterious foresight and tactics at the same time: a state of perceiving synchronously the alienated and familiar. In an artistic context the term is used condescending or exalted, referring to deep hate or love, and it is here sound art fits beautifully in.

It is ten years since Lydgalleriet showed the group exhibition «Zuper Klassik Freaky Avant Garde», where the starting point was to experiment with the noisy characteristics of sound art and the impossibility of curating an exhibition consisting of many sound art works. In response to the quotation «in the face of the Art, Silence is the only possible response», an exhibition was curated by people in Lydgalleriet’s extended repertoire, with the idea that sound art was the freak of the art field.

Almost unsellable, yet very expensive, space-specific and space-consuming: sound art is still classic avant-garde, welcome to an audit, a new discovery or just another group exhibition that resists its own format: welcome to «Freaky Avant Garde», with Carsten Aniksdal, Anne Marthe Dyvi, Eirik Havnes and Admir Korjenic.

Blue Rinse on the opning night live acts by Giuseppe Pisano, Mariam Gviniashvili, Adivan (Ida Nerbø and Ivan Paulsen) and Arthur Hureau.

Legg til ekstern kalender…