Underskog

The Table Turns handler om frihet og makt på dansegulvet, formidlet gjennom fire platespillere og en danser. Danseren styrer platetallerkenens rotasjon og stiftens posisjon ved hjelp av bevegelsessensorer. Når danseren danser til musikken, vil musikken oppstå direkte og mekanisk av dansen. Men paradoksalt nok medfører denne kontrollen et tap av frihet, en radikal innsnevring av bevegelsesmulighetene. Siden danseren er avhengig av å danse frem det hun skal danse til, vil dans og musikk skape og motarbeide hverandre i samme bevegelse. Ved å snu forbindelsen mellom lyd og bevegelse stiller forestillingen spørsmål om forholdet mellom individ og fellesskap, om maktforholdet mellom dans og musikk, og spenningen mellom dans som kunstform og dans som sosial aktivitet.

Klubbdansen som vi kjenner den springer ut av en omveltning innen dansekulturen på 1960- og 70-tallet, særlig i USA. Den siviliserte og kontrollerte pardansen ble erstattet av tøylesløse moves i nedlagte industrilokaler og på gamle loft; orkester ble erstattet av DJ, swing-rytme av beats. Med ett kunne mennesker med ulik hudfarge eller samme kjønn danse sammen. Slik bidro klubbdansen sammen med andre frigjøringbevegelser til å gjøre fritid og livsstil til politiske kampsoner. Å slippe seg løs i mengden på dansegulvet ble en måte å demonstrere sin frihet på. Likevel er friheten begrenset. De dansende kan bare uttrykke seg innenfor rammer fastsatt av en mystisk DJ-skikkelse. Bak det spontane fellesskapet står et individ som styrer kveldens stigninger og fall i tempo og intensitet – hele dansegulvets dramaturgi.

Av og med: Karen Eide Bøen og Roar Sletteland.
Scenografi: Apichaya Wanthiang. Lysdesign: Leo Preston.
Co-produksjon: BIT Teatergarasjen. Støttet av: Norsk Kulturråd.
Produsert ved: Kunsthuset Wrap og BEK – Bergen senter for elektronisk kunst.