Underskog

Det kan være interessant for både de som er skrivelystne og som har lyst til å skrive for barn eller for lærere som har lyst på morsomme oppgaver for barn eller for barnelitteraturinteresserte som har lyst til å lære seg mer om barnelitteraturens ulike sjangre og stiler. Det kreves ingen forkunnskaper eller skriveerfaring.

Innledning: Hva er barnebøker?
Trenger vi noe skille mellom barn og voksen i litteraturen? All-alder-begrepet
Skjønnlitterære sjangre: barneprosa, barnedikt, kort-tekst-nettverk
Litteratur eller eget medium: Barnelitteratur, bildebok, tegneserie, grafiske romaner

11 – 13.30 Å skrive fram et barn
Friskrift, å ikke tenke, ikke ha mål eller retning eller idéer, bare skrive i vei
Projeksjoner
Suggesjon

Lunsj kl 13.30 – 15 hvile eller Jobbe med selvstendig oppgave? Enten en fortelling utfra et minne. Eller et barn fra en av oppgavene tidligere i dag

Kl 15– 17.15 Barneprosa
Fortellinger/eventyr/ noveller for barn, høytlesingsbok, barneromaner, lettlest-bok.
Barneprosa handler om karakter og situasjon og handlings-linje og at noe står på spill.
I barneprosaen er handlingsplanet viktig, en serie av hendelser over tid, en utvikling.

Barnestemmen, barnekarakteren
Egne Minner: Sterke opplevelser, biter av situasjoner du husker, mennesker, dårlig oppførsel, anger, skam, uro, angst, sorg.
Hvordan finne minner? Å bruke seg selv, å finne levende modeler, mor, far, søster, bror
(Tilfeldige utgangspunkt/projeksjoner: Ting, leker, lukt, smaker, tøy)

Karakter (Jeg, levende modell, tilfeldig person, arketypiske/ikoniske barn)
Stemme (personlighet, egenart, type, stil) Temperament, temperatur, tempo
Synsvinkel, ståsted, perspektiv, indre stemme, stream of consciousness
Det konsekvente barneperspektivet (det preoperasjonelle stadiet, Piagets ti prinsipper)

Det atypiske barnet (fysisk annerledes, psykiske ting å streve med, nevrologisk annerledes, annerledes bakgrunn, oppvekst, mor, far, to fedre),
fysisk eller psykisk eller nevrologisk annerledes – eller problemer i hjemmet

Det arketypiske barnet

Pause 17.15 – 17.30

Kl 17.30– 19.30 : Driv

17.45 – 19 Situasjoner: Når og hvor, Miljø, sted, tid
Bipersoner: Replikkvekslinger (Personlig stemme/måte å snakke på, språk, agenda, prosjekt, rolle)
Motor: Konflikt, kontrast, hemmeligheter
Utvikling: Komposisjon, Dramaturgi, spenningskurve, struktur

Middag kl 19.30

Tirsdag 14. januar(9 – 19.30 ca)
Frokost 8 – 9
kl 9 – 13 ca Bildeboka
Bildeboken som et eget, selvstendig multimodalt medium, ikke bare en egen sjanger.
Leke-bildebøker, begreps-bildebøker, pedagogiske bildebøker, underholdnings-bildebøker, all-alder-bildebøker, kunstneriske bildebøker

Bilde & tekst, 1 + 1 = 3, å ikke fortelle dobbelt, å overlate halve ansvaret til bilde/teksten
Bildeboka i krysningsfeltet teater og dikt, oppslagene som scener
Bildeboka som kunst-utstilling for barn
Innkjøpsordningen og Norges stilling som bildebok-land!

Bildebokas struktur: teater + poesi
Å tenke scener/ en begrenset situasjon (Tid, sted, personer involvert)
Å tenke ”drama of the turning of the page”
Å tenke systemer, å tenke rytme, paralleller, strukturer, linje, helhet
Å tenke begrep, forskning, research, temaer, hva er det ikke gjort noe på?
All-alder/overflate vs undertekst/ Dimensjon, løft og ladning
.
Bildespråklige metoder for å finne et utgangspunkt:
Besjeling,
Metafor,
personifisering,
metafor,
allegori, stor-metafor, fabel
allusjon (Referanse. Karakter fra litteratur, filmer, tegneserier, kultur)

System-bildebok

13 – 14.30 ca Lunsj (lang lunsj for å enten hvile eller jobbe)
Jobbe med selvstendig oppgave: Enten en syklus av barnedikt, korttekster, en system-bildebok eller et bildebok-manus med struktur til 12 oppslag
eller et avsnitt av en/et fortelling/eventyr/ prosa-parti til en roman

14.30 – 16.30 Barnediktet
Punkt-tekst hvor noe står på spill, et lite stykke personlighet, en liten bit egenart, noe som overrasker med språket sitt, tanken sin, poenget sitt eller som berører med ladningen, som tilfører noe nytt, som vekker assosiasjoner og ettertanke og inspirerer til spørsmål og tolkning.
Barnediktet er som oftest også allalderdikt og henvender seg både til voksne og barn,
med noe som er av interesse for barnet og noe som er interessant for en voksne.
Samuel Becket: A collection of fundamental sounds

Barnedikt-oppgaver/metoder:
Definisjons-diktet
Observasjons-diktet (diktet som forskningsstasjon)
Figurdiktet, det episke diktet
Bildespråk: Konkretisering (Metafor, Besjeling, Sammenligning, personifisering)
Allusjon (referanse – å bruke velkjente karakterer, steder, sitater, historier, eventyr)
Kontrast og overraskelse

18.30 – 19.30 Hvile eller Jobbe med selvstendig oppgave: Enten en syklus av barnedikt, korttekster, en system-bildebok eller et bildebok-manus med struktur til 12 oppslag eller et avsnitt av en/et fortelling/eventyr/ prosa-parti til en roman

Middag 19.30 ca
Kveld: Hvile eller Jobbe med selvstendig oppgave: Enten en syklus av barnedikt, korttekster, en system-bildebok eller et bildebok-manus med struktur til 12 oppslag eller et avsnitt av en/et fortelling/eventyr/ prosa-parti til en roman
Onsdag 15. januar (9 – 16/16.30 ca, vanlig lunsj-lengde )
Frokost 8 – 9 ca Sjekke-ut-av-rommet
kl 9 –10 ca Gjennomgang: gårsdagens tirsdagens eller mandagens selvstendige oppgave. Kriterier for tekst, hva kreves av dikt, prosa, bildebok?

10 – 11 Tilbake til barnediktet: språkets musikalitet, syngende tekster
Det urimede musikalske diktet, pust og gynging, stillhet og pauser,
rytme, gjentagelser, paralleller, strukturer., mønstre, lydtekster,
RAP og spoken word-tradisjonen
Allitterasjon, assonans
Fri rytme: gjentagelse av ord, setning, setningsledd , parallelle strukturer

Sjekke-ut-pause kl 11 til 11.15

11.15 – 13 Barnedikt: bunden form
det rimede diktet, rim-mønstre og rytme-mønstre
Iambe, troké, daktyl
Monometer, dimeter, trimeter, tetrameter, pentameter
Rim og rytme: Nonsensdikt
Rim og rytme-mønster

Kl 13 – 13.45 Lunsj

13.45 – 14.30
Titler

14.30 – 16
Ulike opplesningsformer barnedikt: hviske, nynne, rope, synge, lese sakte, lese om igjen,

Hadiobradio