Underskog

Draumkvedet er fortellingen om Olav Åsteson, som en julaften faller i så dyp søvn at han ikke våkner før trettendedag jul. I drømme har han reist over brua som skiller de levendes land fra dødsriket, han har sett glimt av både helvete og himmelriket og han har møtt jomfru Maria. I et dommedagssyn har han sett St. Mikael og Kristus selv dømme menneskenes sjeler i kamp med Djevelen og fått kjennskap til deres skjebne etter døden. Da Olav endelig våkner, rir han til kirken i all hast for å fortelle om alt dette.

Trettendedag jul var en stor festdag i kirken i middelalderen: Epiphania Domini, Herrens åpenbaring, ble feiret til minne om at Kristus var kommet til verden som konge. Kirkemusikken var felles for hele det katolske Europa. Det er dette vi kaller gregoriansk sang, og den lød også i Norge. På akkurat denne dagen sang man om de hellige tre konger som kom for å hylle Jesusbarnet med gaver, og presten leste den samme historien fra evangeliet.

Som visjonsdikt med tydelige tema fra katolsk kristendom er Draumkvedet enestående blant norske folkeviser. Det ble til i senmiddelalderen før reformasjonen og har hatt størst utbredelse i Telemark, der det er overlevert i muntlig kvedartradisjon frem til nyere tid. Det er mange melodiformler knyttet til stoffet, og det er tradisjon for at sangere fremfører Draumkvedet med forskjellige melodier til de ulike avsnittene.

Trettendedag jul var en stor festdag i kirken i middelalderen: Epiphania Domini, Herrens åpenbaring, ble feiret til minne om at Kristus var kommet til verden som konge. Kirkemusikken var felles for hele det katolske Europa. Det er dette vi kaller gregoriansk sang, og den lød også i Norge. På akkurat denne dagen sang man om de hellige tre konger som kom for å hylle Jesusbarnet med gaver, og presten leste den samme historien fra evangeliet.

Det er rammefortellingen om Olav i kirken som er utgangspunktet for konsertprosjektet Draumkvedet. Hva om den faktisk var sann? Hva var det kirkegjengerne kunne høre den dagen for alle disse hundreårene siden? I diktet leser vi at Olav står i kirkedøra og forteller om drømmene sine, mens presten står foran alteret og messer sine tekster. Mellom de to er menigheten publikum til begge beretningene: den høykirkelige oppe fra alteret og den visjonære fra døra. Med de gamle gregorianske sangene for dagen sammen med Draumkvedet fra folkesangtradisjonen gjør vi en norsk middelalderlegende levende.

Nils Økland fra Haugesund er ein av dei fremste felespillerne i Norge, og ein fornywr av tradisjonell folkemusikk. Både som utøver og som komponist har han bygget broer mellom folkemusikk, kunstmusikk og improvisasjonsmusikk og den vidåpne holdnngen til musikk har gjort han til en ettertraktet medmusiker.

Økland Spiller med en nær og var tone og nærmest hvisker melodiene til lytteren, samtidig som han har kraft og driv når det trengs. Han er uredd i møte med ny musikk og speler blant annet sammen med fri-rockbandet Lumen Drones og impro-bandet 1982 ved siden av sitt eget ensemble. Nils Økland komponerer det meste av musikken selv, fra vakre melodiske ballader og atmosfæriske eksperimenter videre til mørkere lydbilder.

Rolf Lislevand, lutt og barokkgitar, er en av de mest karismatiske figurene i dagens tidlige musikkscene. Han ble født i Oslo i 1961 og studerte klassisk gitar ved Norges Musikkhøgskole fra 1980 til 1984. Han fortsatte studiene med Hopkinson Smith og Eugène Dombois ved Schola Cantorum Basiliensis i Sveits og spilte senere med flere av Jordi Savalls ensembler. Han har også sitt eget Ensemble Kapsberger. Lislevand, hvis soloinnspillinger har vunnet en rekke priser, har vært professor i lutt og historisk fremføring ved Trossingen Musikhochschule siden 1993.

Lislevand er en norsk musiker av europeisk storformat, – mer kjent utenfor landets grenser enn innenfor. Utgangspunktet er middelaldermusikk, men Lislevand gir musikken nytt liv og låter som en barokkmusikers drøm om fremtiden. Han er veldig aktiv og har omtrent 200 reisedøgn i året. Lislevand er bosatt i Italia og er professor i lutt og historisk framføringspraksis i Tyskland, – og lidenskaplig opptatt av energien det gir å spille på lutt.

Berit Opheim er en av våre mest ettertraktede folkesangere. Med ei nyfiken holdning til musikk har hun stadig funnet nye uttrykk, blant annet i tidligmusikk, middelaldermusikk, samtidsmusikk og improvisert musikk. Den musikalske allsidigheten hennes har vunnet mange lytterskarer på tvers av sjangrene, og ho leker seg stadig i krysningsfeltet mellom dem. Opheim begynte karrieren på slutten av 1980-talet, og er kjent for sin konsentrerte formidling, sceniske ro og dypvarme stemme.

Arrangementstidspunkt/konsertstart : 19:30
Dørene åpner : 18:30
Varighet: Ca 90 minutter
Ledsager = Gratis uten billett, må vise gyldig ledsagerbevis