Underskog

Forestillingen presenteres i samarbeid med Frontlosjefestivalen 2020.

Hvorfor er vi her? Er det tilfeldig, eller er det en villet handling? Spise og drikke? Og hva er kunstens rolle? Skal den være politisk, eller skal kunsten egentlig ta deg med til et helt annet sted? Et sted hvor alt åpner seg, og hvis du ser for lenge så begynner du å gråte? Eller skal kunsten rykke deg ut av drømmen og ta fra deg livsløgnen din? Vekke døde mennesker? Gjengangere? Rense sjelen? HVILKEN SJEL!

Katarsis betyr renselse, en ‘renselse av sjelen’ gjennom den følelsesmessige utladning du får av å følge andres sterke følelser i kunsten. Aristoteles bruker begrepet om følelsene frykt og medlidenhet som tragedien vekker hos tilskuerne gjennom innlevelse i hovedpersonens fall. I denne forestillingen er det metafysiske, politiske og kunstneriske spørsmål som spiller hovedrollen. Spørsmålene stilles med eksistensielt alvor. Og svarene motsier hverandre. Alt peker mot et forventet sammenbrudd. På et individuelt nivå – vissheten om vår forestående død. På et narrativt nivå – vissheten om at alle fortellinger beveger seg mot et klimaks eller vendepunkt. Og på et kollektivt – en utbredt følelse eller forventning om at samfunnet vårt, slik som det er nå, befinner seg i en endetid. Vevle søker ny erkjennelse i sammenbruddets estetikk, i et teatralsk språk og overdrevne affekter. Blottet for ironi tvinger han frem svar på de ultimate spørsmål med ultrateatrale virkemidler.

«Bergenskunstneren Ole Mads Vevle kan engasjere og sjokkere helt uten nakenhet og lovbrudd. Han gjør det bare med ordene sine» (Bergens Tidende).

«Som poet, performanceartist, filmskaper, musiker og installasjonskunstner har han klart å hisse på seg de fleste» (Fedrelandsvennen).

«Vevle blir ofte omtalt som en kontroversiell og følelsesfremkallende kunstner som det er umulig å ikke la seg berøre av, enda mindre å stille seg likegyldig til» (Dagbladet).