"Where Does a Body End?" av Aleksandra Stasiak

[Bilde]

“Where Does a Body End?”
av Aleksandra Stasiak
blandet media
13.-16. oktober 2022

Vernissage • torsdag 13.10 • kl 18

Åpningstider:
fredag • kl 15-19
lørdag / søndag • kl 12-17

Uansett høy bevissthet, er menneskekroppen et fysisk-kjemisk objekt. Kroppen er bare en klynge av atomer. Menneskestemmer/ord er lydbølger som overføres gjennom luftpartiklene. Vi også påvirker verden ved mekaniske endringer, eller ved å skape fysiske objekter.

Og omvendt. Menneskekroppen påvirkes av omgivelsene, naturkrefter eller landskap; det kan enten være subtile bølger eller stråling. Bare gjennom de fysisk-kjemiske kreftene som rammer menneskekroppen, kan vi sanse og føle. Med andre ord – persepsjon, bevissthet og psykologi eksisterer ikke uten en kropp.

I “Where Does A Body End?”, tenker Aleksandra på kontinuiteten til materie som en kompleks fysisk-kjemisk til ikke-fysisk interaksjon. Hun undrer seg blant aspektene ved tilfeldige eksistensfakta og materiens selektivitet. Fra fascinasjonen av mørke, tomme rom mellom materien – til atomenes bevegelser og deres forbindelse til menneskelige opplevelser.

Ettersom Aleksandra er oppslukt av det faktum at menneskekropper består av det samme som luft, natur eller fjell, bruker Aleksandra aske og brennende prosesser i sitt arbeid. Aske er den enkleste formen for begynnelsen av livssyklusen, men også rester av vulkanske aktiviteter er en av årsakene til geologiske landskapsformasjoner.

Aleksandra er kjemiker med bakgrunn innen naturvitenskap, kunst og samfunnsvitenskap. Hun arbeider ved å overlappe disse feltene sammen, og reflektere videre tilknytning og frakobling til det naturlige miljøet. Naturkrefter, lyder og fysisk-kjemiske prosesser forekommer som de mest innflytelsesrike fagene i hennes praksis.

Hun jobber mest med tegning, tredimensjonale installasjonsformater og ikke-materielle medier. Brenning av ved er en betydelig prosess i praksisen hennes, hvor hun samler og videre bruker rester av trekull og aske. Denne tekniken har sin opprinnelse i kullvandringspraksis. Det gjenspeiler naturens forgjengelige og transormative kvalitet i balanserte naturlige forhold. Dette innebærer også verdien av geologiske strukturer og ikke-fornybare ressurser utover bruken som industriell ressurs.

“Where Does a Body End?” er en sitat fra den amerikanske artisten Michael Gira (Swans, Angels of Light) brukt i dokumentaren med samme tittel. Dette og Aleksandras egen fascinasjon for fysisk-kjemiske fenomener innkapsler hennes egen refleksjon og arbeid.

http://www.aleksandrastasiak.com

•••

ENGELSK


However consciously complex, the human body is a physicochemical object. The human body, flesh, is simply a cluster of atoms. Human voices / words are sound waves that are transmitted through particles of air. Or we affect the world by mechanical changes, like creations of physical objects.

And the opposite. The human body is affected by the surroundings, natural forces or landscapes; be it subtle waves or radiation or mechanical influences. Only through the physicochemical forces that strike the human body, can we sense and feel. In other words – perception, consciousness and psychology do not exist without the body.

In “Where Does A Body End?”, Aleksandra ponders the continuity of matter as complex physio-chemical to non-physical interaction. Her mind wanders among the aspects of random facts of existence and the selectivity of matter. From the fascination of dark, void spaces between the matter – to the movements of atoms and their connection to human experiences.

Observing that the human body consists of the same matter as air, nature or mountains, Aleksandra uses ashes and burning processes in her work. Ashes are the simplest form of the beginning of the life-cycle, and also remnants of volcanic activities being one of the reasons for geological landscape formations.

Aleksandra is a chemist with an interdisciplinary background in science, fine art and social sciences. She works through overlapping and merging these fields together, reflecting connection and disconnection to the natural environment. Natural forces, sounds and physicochemical processes occur as the most influential subjects in her practice.

Drawing, three-dimensional installations and non-material formats are her most often used mediums. Burning wood is a substantial process in her process, where she collects and further uses residual charcoal and ashes. This approach has its origin in fire-walk practices. It reflects the impermanent and transformative qualities of nature in balanced natural conditions. It also implies the value of geological structures and non-renewable resources beyond their use as industrial resources.

“Where does a body end?” are the words of American recording artist Michael Gira (Swans, ex-Angels of Light) used in the documentary of the same title. This and Aleksandra’s own fascination with physicochemical phenomena encapsulates her own reflection and work.

Legg til ekstern kalender…