Ultima: Dråpen lydinstallasjon

Omvisning 1. og 8. oktober, kl 18:00 og 19:00 begge dagene.

En annerledes aftentur – blant bæsj
skrevet av Vikram Odedra Kolmannskog, 6. oktober 2003

Mandags morgen begynte med at jeg meldte min ankomst på kontoret ved å falle pladask utover gulvet da jeg skulle over dørterskelen. I løpet av dagen var jeg fire eller fem ganger på toalettet for å gjøre mitt fornødne.

Dråpen, Arne Nordheims lydinstallasjon på Nye Bekkelaget renseanlegg, ligger inne i fjellet under Ekeberg. Vi er en gruppe på 15 som blir geleidet rundt av en av anleggsarbeiderne. Inne i fjellet er det voldsomme bassenger og blendende lys som avspeiler seg i en flytende masse – kloakkvann som bobler, drar seg bortover, flyter. Stålrør, ”sandfilter”, ”metangass”. Det drypper litt fra fjellet. Mens vi vandrer rundt hører vi sugende, pumpende og pipende lyder fra rør. Blandet med lydene kommer fra alle kanter psykedeliske pling og plong, noen ganger kortere melodiøse perioder, menneskespråklige lyder, flaksende, kvitrende drypp. ”Et møte mellom teknologi og humanisme,” ville Nordheim være med og arrangere. Lydinstallasjonen forteller på en ukonvensjonell måte om prosessene. Den er nemlig koblet til de forskjellige renseprosessene som foregår, og slik gir det gjenklang langt inne i Ekebergmassivene når man trekker ned i toalettet et sted i byen.

”Narcissos ville neppe ha ønsket eller kunnet se sin egen skjønnhet gjenspeilet i disse bassengene,” sier markedsføringsstudenten Bjørn, og vi ler litt.

Mange mennesker har et temmelig anstrengt forhold til avføring. Vi sprayer ned toalettene våre med alle mulige slags dufter, vi legger til og med toalettpapir i skålen for å unngå å lage lyd. Analerotikk er et viktig freudiansk begrep; barnet føler ikke avsky, men tvert om en viss stolthet over sine ekskrementer. Det er noe løsrevet fra legemet, noe barnet har skapt. Gjennom oppdragelse må drifter finne utløp på andre måter eller fortrenges. Men bæsj er og blir noe av det første vi skaper som mennesker, og det er en ganske naturlig substans som passerer gjennom kroppen. Plump, plong, pling.

”En annerledes aftentur,” sier en litt eldre kvinne. Ikke akkurat en tur i parken, nei. Men likeså en tur i natur, med en tilstedeværende teknologi.

På veien ut beveger vi oss gjennom et kontorlignende område. På en av dørene står det ”Garderobe – skitne Herrer”.
”Jeg anbefaler dere å vaske hendene. Det er tross alt en del bakterier på et slikt sted, og dere vil vel ikke bli syke,” sier guiden. Etter å ha vasket hendene ser jeg etter Bjørn. Han står allerede utenfor med en tent røyk.

Vi er noen merkelig inkonsekvente, selvdestruktivt levende vesener.

Legg til ekstern kalender…