SINGULARITY m. Le Capitan og Henri Le Coq

For alle oss som er på dealern med astrofysikken en gang i blant er singulæriteten særs morsom. Kjapt definert er en singulæritet et rom med tilnærmet null volum og uendelig masse…mye det samme som de to hvite dvergene som står og krangler og drikker på Glassbaren hver fredag.

En hvit dverg er på mange måter en avdanka stjerne: En liten dritt som har implodert og bukket under for sin egen gravitasjon. Resultatet er en bleikfeit, glatt chunk av udugelig materie, med en massetetthet som ikke akkurat lar seg måle med BMI.
Seinere går også futten ut av denne en gang så strålende stjernen: Dvergen går i seg sjæl, finner ut at den ikke har livets rett og dæljer seg sjæl inn i et sort hull og blir..tja..en singuæritet.

Tvillingene er med andre ord tilbake…Med deilig kosmisk, svevende muzak. Med sitt helt eget gravitasjonsfelt skal det en del til for å ikke trekke folk, men musikken skal også få lov til å svare for seg selv, om enn med en liten rødforskyvning, som skal få folk til å gå i epileptisk bane.

Legg til ekstern kalender…