Underskog

Har forskere spesielle forpliktelser overfor demokratiet og offentligheten? Spørsmålet er ikke nytt, men krever kanskje nye svar. Hvilke demokratiske utfordringer står vitenskapen overfor i dag? Er kan hende gamle vitenskapsidealer modne for utskifting?

Ragnvald Kalleberg og Vidar Enebakk innleder til debatt om forbindelsen mellom vitenskap og demokrati.

Den amerikanske sosiologen Robert Merton hevdet på 1940-tallet at vitenskap og demokrati stod i en intim forbindelse med hverandre. Vitenskap fremmet demokrati, og vitenskap ble fremmet av en demokratisk samfunnsorden. Viktigst for Merton var kanskje likevel den negative forbindelsen mellom vitenskap og totalitære samfunnsformer, i det han oppfattet totalitarismen som å fremme anti-rasjonelle samfunnsformer.

Mertons analyse var dypt forankret i sin tids kamp mot totalitarianismen. Siden den tid har femti år med vitenskapsstudier produsert massive mengder empiriske studier av vitenskap, noe som bl.a. har skapt et mer pluralistisk bilde av hva vitenskap er. Og andre politiske kamper har erstattet konfrontasjonen mellom demokrati og totalitarisme.

I denne nye situasjonen, har Mertons analyse av vitenskap og demokrati fremdeles gyldighet? Kan vitenskapen fremdeles sies å ha en normativ struktur som fremmer og som fremmes av en demokratisk orden? Ragnvald Kalleberg mener ja. Vitenskapen kan fremdeles knyttes til bestemte normer, og vitenskapens menn og kvinner har fremdeles en rolle å fylle i offentligheten som bærere av disse normene.