Disputas - Morten Auklend
lørdag 30. oktober 2010 kl. 10:00 på Universitetet i Bergen
Cand. philol. Morten Auklend disputerer lørdag 30. oktober for ph.d.-graden med avhandlingen:
”EIN systm total”? Utopier og dystopier i norsk etterkrigslitteratur.
1. Opponent: Førsteamanuensis Johan Henrik Schimanski, Universitetet i Tromsø.
2. Opponent: Fil. dr. og universitetslektor Sarah Ljungquist, Högskolan i Gävle.
Leder av komitéen er professor Eivind Tjønneland, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen.
Professor Per Buvik vil lede disputasen.
Sted: Auditorium B, Sydneshaugen skole, UiB
”EIN systm total”? Utopier og dystopier i norsk etterkrigslitteratur.
Avhandlingen undersøker fem samtidstekster: Axel Jensens Epp (1965), Gerd Brantenbergs Egalias døtre (1977), Georg Johannesens trilogi Kongebøkene (1978-80), Kjartan Fløgstads Det 7. klima (1986) og Simon Strangers Mnem (2008).
De tematiserer alle dystopiske, det vil si kritikkverdige samfunn, hvor fiksjonskarakterene leter etter flukt- eller motstandsstrategier i møte med undertrykkende ideologier. Tekstene kan dessuten leses som foregripelser av fremtiden, som ulike former for begjær etter brudd med bestemte samfunnsideologier. Fokuset i lesningen er derfor rettet mot litteraturens utopiske modeller og konsepter, og disse peker utover tekstene.
Ved hjelp av ulike begreper hentet fra utopifilosofi og litteraturteori – deriblant allegori, (kon)figurasjon, ideologi, enklave, kjønn og totalitet – leser avhandlingen tekstene som fiktive fremtidsversjoner av senmo-derniteten: Science fiction-litteraturen i ”EIN systm total”? tematiserer og kritiserer sin egen tid, og foreslår hvordan denne kan teoretiseres og ikke minst endres. Avhandlingen argumenterer imidlertid også for at dette utgangspunktet kan utfordres av en mer formorientert, tekstnær tilnærming. Som Tom Moylan hevder i Demand the Impossible: ”There can be no Utopia, but there can be utopian expressions.”
Avhandlingen undersøker hvordan tekstfigurasjoner danner grunnlaget for fiksjonenes utopiske understrømmer, slik at lesningens form blir et forsøk på syntese mellom utopisk filosofi og litteraturteori. Avhandlingen konkluderer med at de fem tekstenes litterære formspråk bidrar til at utopifilosofien må diskuteres utfra relasjonene mellom litteraturens egne metafiktive, retoriske og narrative egenskaper. Disse konfigurerer utopiske ideer, modeller og programmer, og problematiserer i så måte utopisk tenkning via litterære tekster og diskurser.