Underskog

Vanitas

Juhana Moisander

Vernissage: 3. februar kl 20:00.

Jan Førster ved Finsk-norsk Kulturinstitutt åpner utstillingen

Utstillingen står 3. – 26. februar

torsdag – søndag kl 13 – 17

KNIPSU Komediebakken 9. Bergen

Memento mori. Husk din dødelighet.

Vanitas-symboler peker på forgjengelighet og våre jordiske livs flyktighet. Spørsmålene disse symbolene reiser kan ikke avgrenses til verken tid eller sted, og siden de heller ikke kan besvares mister de ikke sin aktualitet. Behovet for å forstå meningen med livet og døden vil alltid være gjeldende, og våre moralske gråsoner er ikke mindre nå enn de var i eksempelvis senmiddelalderen. Når den finske kunstneren Juhana Moisander arbeider med denne tematikken i dag er det med ny vigør og et moderne formspråk, samtidig som hans historiske forelegg tydelig framheves. Verkene inneholder en rekke gjenkjennelige symboler som eplet som symboliserer fristelsen eller døden personifisert som et svartkledd skjellett.

Til tross for gjenkjennelige symboler er det kanskje først og fremst gjennom verkenes illusjonistiske dramaturgi at betrakteren blir påminnet sin dødelighet, fordi Moisander skaper forførende videoinstallasjoner som aktiverer både gallerirommet og betrakteren. Tenkeren og semiotikeren Roland Barthes tilskriver fotografiet en iboende falskhet fordi det kun kan vise det som ikke lenger er. Fotografiet, og likeledes videoopptaket, vil alltid være et fastfrosset øyeblikk som bare vitner om fortiden. Det vil være tynget av en viss melankoli fordi det med andre ord er forgjengelig i sin essens. Dette er også tydelig i Moisanders verk, hvor projeksjoner av skikkelser (ofte kunstneren selv) i mer eller mindre naturlig størrelse sammenstilles med fysiske objekter i utstillingsrommet. I The Temptation fra 2011 ser vi for eksempel to menn projiserte på hver sin side av et fysisk bord med et eple. Den svarkledde skikkelsen til venstre peker kommanderende på eplet, og mannen til høyre strekker forsiktig ut hånden, før han ombestemmer seg. Skillet mellom virkelighet og projeksjon blir tilslørt, og som betraktere opplever vi et ubehag når vi ser de spøkelsesaktige, utvaskede vesenene i svart/hvitt som forsøker å interagere med de fysiske kulissene i gallerirommet.

Man vet så inderlig godt at projeksjonen aldri evner å manipulere de fysiske objektene, men tanken i seg selv er foruroligende. De er gjennom representasjonen redusert til todimensjonale objekter, men samtidig synes de å nekte å underordne seg denne eksistensen. I stedet oppfører projeksjonene seg som om de er en del av vår virkelighet. Situasjonen oppleves ubehagelig fordi deres uhyggelige livaktighet likevel ikke overbeviser oss om at de er fysisk tilstede, og det oppstår en konflikt mellom vår persepsjon og erkjennelsen om at den ikke er virkelig. Denne kognitive dissonansen hos betrakteren stammer fra det man innen psykoanalysen kaller ’the uncanny’- paradokset som oppstår når noe er både gjenkjennelig og fremmed på samme tid.

Tanken om at projeksjonene skal kunne ta del i vår verden etterfølges av tanken om at vi kan risikere å bli innesperret i deres, og spørsmål knyttet til forgjengelighet og livets flyktighet blir med ett vanskelig å ignorere. ’De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingen ting’ (Forkynneren 9,5).

Juhana Moisander (f.1977) er utdannet ved Konstindustriella Högskolan i Helsinki og TAMK i Tampere. Han er basert i Helsinki hvor han jobber som billedkunstner med video, lyd og fotografi. Moisander har stilt ut ved en rekke utstillinger nasjonalt og internasjonalt, blant annet ved Forum Box, Helsinki (2011), Format, Malmø (2009), Kluuvi Galleri, Helsinki (2009), Titanik, Turku (2008) (separatutstillinger), samt Logomo, Turku (2011), Rauma Kunstmuseum, Rauma (2010), Turku biennalen (2009) og Moskva biennalen for unge kunstnere (2008).

Espen Johansen (f.1985) har bachelor i medievitenskap og mastergrad i kunsthistorie med fordypning i samtidskunst fra Universitetet i Bergen. Johansen bor i Bergen hvor han blant annet og foreleser på Kunstskolen (KiB).

Utstillingen er støttet av Norsk Kulturråd, Bergen Kommune og Finsk-norsk Kulturinstitutt