Underskog

Om kunstnerne
Kjell Bjørgeengen arbeidet med fotografi på 70 tallet og video fra 80 tallet og fram til i dag. Han er kjent fra en rekke installasjonsarbeider for eksempel på Kunstnernes Hus, Museet for Samtidskunst og Bergen Kunstmuseum. Han har deltatt på en rekke utstillinger omkring i verden. Hans installasjoner går i dialog med arkitekturen og tar ofte i bruk musikk som et billedskapende element. Han ser sin kunstneriske praksis som en undersøkelse av virkeligheten, og ønsker å vise at at denne ikke er gitt, men men må bearbeides og forandres aktivt, både kunstnerisk og politisk. I de siste årene har han særlig konsentrert seg om lyd-generert video framført live i samarbeid med musikere. Har har arbeidet med Svein Finnerud Trio, Jon Balke, Joelle Leandre, Okkyung Lee, Philipp Wachsmann, Jin-Hi Kim, Uchihashi Kazuhisa, Otomo Yoshihide, Evan Parkers Electro Acoustic Ensemble, MIMEO, Aernoudt Jacobs, Streifenjunko, Marc Ribot, Toshimaru Nakamura, og særlig i grad med Keith Rowe. På 0047 vil han derimot opptre solo.

Pierre-Yves Martel spiller Viola da Gamba og har etablert seg som en sterk stemme på den canadiske impro- såvel som gammelmusikk scenen. Han samarbeider ofte med bl.a. Martin Tetreault og Philippe Lauzier fra Quebec, med sistnevnte spilte han i Oslo ifjor. Martel har initiert og utgitt et stort antall prosjekter, bl.a.: Engagement & Confrontation, Quartetski Does Prokofiev, Masafat, Sainct Laurens and Xyz : La formule xyz.

“Highly stimulating.” Double Bassist Magazine (UK)

“The real deal in improvised music.” Monsieur Délire (CAN)

“In search of the miraculous? You can find it here.” Downtown Music Gallery (USA)

Kim Myhr, født 1981, er blant de mest aktive av den yngre generasjon improvisasjonsmusikere i Norge med jevnlige konserter over hele Europa, Australia, Asia og Amerika. I 2008 mottok han JazZtipend på Moldejazz. Prisen inkluderte et bestillingsverk for Trondheim Jazzorkester. Verket, som senere ble kalt “stems and cages”, mottok svært gode kritikker i pressen. Adresseavisen sa at “Kim Myhr viser med dette stykket at han er en musikalsk regissør med et kaldt hode og en meget spennende visjon på høyt internasjonalt nivå.” Selv om komposisjon er en verdsatt aktivitet for Myhr, forblir hans hovedfokus improvisasjon og samarbeidsprosjekter. MURAL, en trio med Jim Denley og Ingar Zach, ga ut Nectars of Emergence i januar 2010; Andy Hamilton i WIRE magazine kalte platen “a haunting world of breathtaking timbral beauty. An extraordinary creation”. Trioen vil i august gi ut en liveplate fra Rothko Chapel. Myhrs andre prosjekter som kan nevnes er Silencers (med Benoit Delbecq, Nils Ostendorf og Toma Gouband), Time Art Ensemble (med Michel Doneda, Matthias Muche og Sven Hahne) og duokonstellasjoner med Sebastien Roux, Nils Ostendorf og Jim Denley. Myhrs første soloutgivelse blir utgitt på SOFA mot slutten av 2011. I tillegg til å lage musikk er Kim Myhr festivalsjef for Fri Resonans festivalen i Trondheim.

“A haunting world of breathtaking timbral beauty” The WIRE Magazine

“Myhr is one of the improvised music world’s most interesting guitarists.” Sound of music

“En veiviser til det interessante” Aftenposten

Trioen FACET (Adrian Fiskum Myhr (Norge) – kontrabass, Joris Rühl (Frankrike) – klarinett og Maciej Sledziecki (Tyskland) – gitar) spiller fri-improvsert musikk hvor fokuset ligger i å lage detaljrike droner og lavmælte klanger som forandrer seg gradvis. Ved hjelp av preperasjoner og den noe uvanlige besetningen klarinett, kontrabass og gitar har de kommet fram til et vakkert og eget uttrykk. Musikerne henter inspirasjon fra akustisk og elektronisk musikk og prøver å blande de to lydverdene på en organisk måte.



“Quite intense playing at that actually, held backed, controlled, with each player receiving the space they need. The real beauty lies in the improvising densities they create with their music. Nice one indeed.” Frans de Ward, Vital Weekly 705

“Thick resonating vibrations from the bass of Norwegian Adrian Myhr make common cause with the microtonal timbres emanating from the clarinets of Paris’ Joris Rühl as well as the twanging distortions creaking scrapes and signal-processed electronic pulses from the guitar of Köln’s Maciej Sledziecki.” Ken Waxman, JAZZWORLD, 26.02.2010