Underskog

Det er sjeldent anmeldere gjør sport i å konkurere om og bruke flest mulig godord i en plateanmeldelse. HP Gundersen klarer mesterstykket å få en samlet musikkpresse i vill jubel med The Last Hurrah!!’s “Spiritual non-belivers”.

Mojo (uk): Irresistibly trippy trip! 4/5

Wire (uk): The Last Hurrah!! have seduced me – the bastards!

Maverick (uk): 4/5

Nordische Musik (de): Also, Lotussitz, Augen zu, Hip Hip Hurrah!!

Dagsavisen: The Last Hurrah!! har laget ei plate som må feires.

Trømsø by: Énestående.

Vg: Tre ganger tre hurrah!!!

Dagbladet: Hva var det Gram Parsons drømte om? Cosmisc American Music, ikke sant?

HP Gundersen er en nestor i Bergens musikkmiljø – både som produsent eller medprodusent på rundt 50 utgivelser (Sondre Lerche, Sissy Wish, Julian Berntsen, deLillos m.fl.) og mer generelt som artist, samarbeidspartner, idémaker, pedagog og mentor. Med andre ord en musikkentusiast helt utenom det vanlige. Med prosjektet The Last Hurrah!! leverer Gundersen, hans hittil ukjente vokalmakker Heidi Goodbye og et solid knippe gjestemusikere en blanding av dronegitar, bergenscountry, kosmisk raga og pur pop. Etter at han leste om Stephen Stills´ såkalte “secret tuning”, brukt på “Suite: Judy Blue Eyes”, har HP dedikert mesteparten av sin tid til utforsking av det han selv kaller dronegitar, et musikalsk uttrykk basert på alternative stemmemåter for gitar. En personlig krise førte til at han “sa opp” jobben som popprodusent, men kjærligheten til musikk var der fortsatt. Gitarspillingen ble til en slags meditasjon som her kommer til uttrykk gjennom overraskende oppstemte americana-landskap. De tre låtene – med den halvtimelange suiten “The Ballad Of Billy And Lilly” i sentrum – er basert på en mørk, fiktiv historie, men musikken føles hele veien leken og fri. Her er mye inspirasjon fra amerikansk folk, også i den særegne vokalen til jazzutdannede Heidi Goodbye, samtidig som det varme lydbildet åpner opp for flere sjangre.

http://hpgundersen.com/the-last-hurrah