Underskog

Håkon Bleken stiller ut kulltegninger i overlyssalen. Det var med dette mediet han fikk sitt gjennombrudd som kunstner i 1971. Over tid har han utviklet kulltegningen til et selvstendig uttrykk med et kritisk og dramatisk innhold. Bleken blir ofte beskrevet som en litterær maler, både fordi han bruker litterære verker som utgangspunkt og fordi han billedliggjør historier. Menneskelig lidelse er et tema som stadig går igjen. Motivene er ofte religiøse, og de er blitt malt på bakgrunn av krigs- og nyhetsfotografier.

Stedet der minnene begynner og virkeligheten slutter kan være en flytende, forræderirsk tilstand, sier Elizabet Thun, som stiller ut malerier under tittelen Closer i vindussalen. – Det uvisse kan være interessant og triggende, men det kan også virke plagsomt og uutholdelig. Det ligger noe lokkende i det tvetydige i å bevege seg mellom to poler. I en lengre periode har Thun arbeidet med en større serie malerier som har tatt utgangspunkt i forlatte plasser og rom.

Jacquardfortellinger kaller Kari Dyrdal arbeidet som er det 15. i rekken av tekstilvevde digitale tepper. Teppene inngår i Dyrdals kunstneriske utviklingsprosjekt ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen: ”mønster arbeider / pattern works”. Jacquardfortellinger er en serie hvor innholdet fokuserer på det faktiske og det illusjonistiske. Teppene står som egne samtidsuttrykk men med klare sitater og referanser til felles kunsthistorie og vår felles tekstilarv.
Prosjektet ”mønster arbeider / pattern works”, 2007-2011 Kari Dyrdal, er dokumentert i en ny publikasjon med tilsvarende tittel utgitt av Kunst- og designhøgskolen i Bergen.

Utstillingen til Gunnar Thorsen i 2. etasje består av en serie keramiske objekter hvor sirkelen er gjennomgående billedelement. Hans arbeider kjennetegnes ved å være presist konstruert og å inneha et geometrisk formspråk. Thorsen er opptatt av det arkitektoniske og eksakte ved formgiving og hvordan de tilsynelatende enkle formene kan fremheves ved hjelp av glasur og materiale og videre hvordan dette oppleves gjennom visuell og sanselig tilnærming.

Punktutstilling: Wenche Gulbransen viser prosjektet “Jeg, Ellsworth Kelly og Rilke”. Fellesnevner for arbeidene er en prosessuell undersøkelse hvor det ferdige resultatet underbygger dette aspektet. I tegningene henter hun referanser hos Rainer Maria Rilke og hans poesi om glemsel som form. Hukommelse og glemsel visualiseres som reelle erfaringer i et optisk spill mellom det synlige og det skjulte.
For tiden er Gulbransen representert med verk i en egen sal i Museet for Samtidskunst sin tegneutstilling “Prisme”. .

Håkon Bleken