Underskog

Skirt dance ble populært i London på slutten av 1800-tallet som en mer folkelig form for ballett, og gikk som en farsott over USA og Europa i kjølvannet av vaudeville- og burleskteateret, kabaretscener og saloons. “Skjørtedans” kunne i noen tilfeller handle om stripping, i andre innebære en imponerende virvling av nærmere 100 kvadratmeter stoff. Det var i dette spekteret at danse serpentine ble utviklet – sommerfuglens, blomstene og flammenes dans. Den mest raffinerte og kjente koreografien ble laget av Loie Fuller, udødeliggjort på YouTube i et 30 sekunders filmopptak fra 1896 med en ukjent danser. Kjolen ble lyssatt nedenfra i skiftende farger, og ingen skal ha overgått Fuller selv i utførelsen. Arbeidet hennes inspirerte kunstnere som Henri de Toulouse-Lautrec, Auguste Rodin, og Stephane Mallarme. Fuller kroppsliggjorde flere av de dekorative motivene i Art Nouveau.

Tale Dolven har bakgrunn fra Statens Balletthøgskole i Oslo og P.A.R.T.S i Belgia. Hun danser i Rosas, et av verdens mest ettertraktede kompanier for samtidsdans, og har selv gjort duetter med legenden Anne Teresa De Keersmaeker. Filmklippet har hatt en magisk tiltrekning på Dolven med sine interessante forvridninger av koreografi og kropp. Kjolen er ikke lenger et kostyme, men fungerer som en forlengelse av danserens kropp som den forsterker og abstraherer, danserens person er det minst interessante. Aller tydeligst kommer dette fram når danseren forsvinner i kjolevirvelen. De mest intense øyeblikkene er nettopp her, når tilskueren mister utøveren av syne. Disse sekundene utgjør selve essensen i Fullers koreografi. Kan denne essensen beholdes om sekundene strekkes? Hvor viktig er utøverens person for publikums opplevelse? Visibly invisible vil utfolde seg i eksperimenterende variasjoner av Fullers dans både med og uten kjole, i en overmåte synlig koreografi av danserens usynlighet.

Forestillingen er co-produsert av BIT Teatergarasjen.