Underskog

Kjell Varvin

Kjell Varvin

Uansett utstillingsforhold, så blir installasjonene til Kjell Varvin tilpasset rommet han arbeider i. Det er derfor de kalles ustabile variabler, for de er underlagt omgivelsene og hans egne dagsluner.

Hans kunst er en lek med geometri, en lett selvironisk honnør til de store modernistiske installasjonskunstnerne. Som han selv sier det: ”Jeg bygger. Den ene biten føyer seg til den andre”. Verket ser ordnet og planlagt ut, men er resultatet av en kaotisk prosess.

Tegningene, skulpturene og installasjonene hans formidler et overskudd, og et uttrykk for lek og glede som ikke uten videre føyer seg inn i norsk kunsttradisjon. Arbeidene kommuniserer et uttrykk for åpenhet, både i bokstavelig og overført betydning.

Steinar Elstrøm

Elstrøms utstilling har ikke en opplagt overordnet tematikk, men det enkelte bildet er utformet med en indre logikk som relaterer til verkets igangsettende idé. Ideene spenner fra rent tankespinn, absurd poesi, bearbeidelse av uforståeligheter til iscenesettelse av reelle hendelser satt inn i nye omgivelser.

Maleriene er utført i en stram og stiliserende form med en tørr, saklig visualitet. Komposisjonene hans er nøye konstruert, og han bruker sparsomt med virkemidler. Han har en konsis fortellerstil hvor uvesentlige elementer er fjernet, men det gis rom for interessante visuelle virkninger.

Elstrøm sammenstiller dagligdagse ting og hendelser i en lett surrealistisk fremstillingsform. Det oppstår en mystisk poesi gjennom den underlige kontrasten mellom det konkret håndgripelige og det tilsynelatende fraværende. Motivene er preget av ro og aksept samtidig som noe underliggende forstyrret setter betrakterens sedvanlige forståelse på prøve.

Elise Storsveen

Posisjonering – pust ut og ligg helt stille

Med utgangspunkt i illustrasjonsfotografiene i boken Positioning in Radiography, en instruksjonsbok for radiografer, har Storsveen laget en rekke malerier i ulike formater. Fotografiene hun benytter som forelegg er i svart/hvitt og viser personer plassert i korrekte stillinger i forhold til røntgenfotografering av ulike kroppsdeler. Storsveen har valgt å fokusere på de romlige elementene i disse fotografiene, dvs objekter og flater, lyst kontra mørkt.

Elise Storsveens malerier er i farger og tilsynelatende abstrakte, men forestiller enkle rombeskrivende objekter som står i forhold til hverandre. I tillegg har hun jobbet med ulike valører av svart og nærliggende mørke toner i kontrast til de hvite ”hullene” i bilder som kan oppstå i et overeksponert fotografi.

I dette prosjektet, prøver hun ut mulighetene for å jobbe i et kjent, og kanskje uttømt, billedspråk med nær tilknytting til både russisk Konstruktuvisme og amerikansk Hard Edge. Storsveen stiller seg selv spørsmålet om det, etter nesten hundre år og tusenvis av mer eller mindre gode kunstneres utforsking av det abstrakte og flate maleriets mulighet til å presentere tredimensjonale romopplevelser, fremdeles kan ha en relevans for henne som kunstner i 2013.

Utstillingsperiode: til og med 3. mars 2013