Underskog

Fra filmens programhefte: I filmens sentrum står mannen, Nikolai. Tre kvinner grupperer seg rundt ham: Helen, Ilni og Eva.

Helen er danserinne, opptatt av sin egen skjønnhet og sitt håp om å gjøre suksess. Nikolai er en lovende ung forfatter, og hun tror han vil bli en passende partner i et vellykket ekteskap. Men når suksessen uteblir for dem begge, brister også ekteskapet.

Nikolai søker ensomheten og tror at han vil finne arbeidsro og forløse evnene i seg selv. Da stiger Ilni opp av havet. Hun er ikke på flukt. Hun leter etter seg selv og sin egen identitet på samme måte som hun søker samhørighet med sine medmennesker. Hun sier at kjærlighet er frihet.

For den småborgerlige Eva som sitter veletablert i et ekteskap med en bra mann og to barn, kommer Ilni og hennes tanker som slangen i paradiset. Og lettere blir det ikke for henne å søke seg ut av sin velordnede hage når også mannen, Nikolai, nærmest føler seg drevet til å spille fristerens rolle. Eller rettere: det han tror er mennenes evige kjønnsrolle.

Anmelder Bjørn Granum: La meg være nøktern og barmhjertig kort i min slaktning av denne norske filmen, og si at hvert eneste stygge ord som er sagt om den på forhånd er sant pluss noen til. Det er gudskjelov sjelden at en behøver å bakse med en så gjennomført håpløs film der det svikter i hvert eneste departement – jeg hadde nær sagt fra Kirke- og undervisningsdepartementet og nedover.

Anmelder Thor Ellingsen: På bakgrunn av førjulens oppstandelser, er det med sterk ulyst anmelderen igjen nærmer seg denne filmen. Men livet er jo ingen dans på truser. Tung av plikt sier man da som følger: Gråt elskede mann betegner innen hjemlig spillefilmproduksjon et foreløpig lavmål av frieri til vårt kinopublikums laveste instinkter. Denne fornærmelse av en film ville hatt et forsonede skjær over seg dersom produsentene hadde tilvirket den for sine egne, private slanter. Men faktum er at dette forløyede, forlorne og forjuksede produktet har vært mulig å prakke på det norske folk takket være statlig lånegaranti."

Til slutt en liten kommentar: Etter å ha sett filmen uttalte forfatter av filmens litterære forelegg, Bjørg Vik, at hennes navn ikke skulle brukes i filmens fortekster og at det skulle utelates i all reklame og pressemeldinger.

red./olep