Underskog

OSL contemporary har gleden av å presentere gruppeutstillingen “motlys”, kuratert av Randi Thommessen. Galleriet viser verk av de norske kunstnerne Marthe Elise Stramrud, Toril Johannessen, Sofie Berntsen og Tor Børresen, svenske Johan Thurfjell, britiske Chris Cornish og indiske Dayanita Singh. Utstillingen inkluderer fotografi, tegning, installasjon og skulptur. Randi Thommessen er utdannet kunstner fra Central St. Martins i London og kurator fra Kunsthøgskolen i Bergen. I 2007 startet hun det oslobaserte galleriet LAUTOM contemporary, som hun drev inntil nylig. LAUTOM presenterte over 30 utstillinger og deltok ved en rekke internasjonale messer.

“The light that brightens the sky is sent through a dark universe to a dark earth from the sun over a distance of ninety-three million miles”
Rudolf Arnheim

Lys er flyktig, uhåndgripelig og samtidig materielt. Man kan se det men ikke gripe det. I utstillingen ‘motlys’ vises verk som omhandler lys og persepsjon. Ved hjelp av lys og avstand reflekterer kunstnerne over et ”her og nå”, over noe som kan ha skjedd, eller noe som kan komme til å hende. Lys fremtrer som et bilde på det flyktige, forgjengelige og ustadige, eller på tidens gang som transformerer og destruerer.

Flere av kunstnerne jobber med fotografi, et medium som i sin natur er en materialisering av lys. I fotografiene til Marthe Elise Stramrud og Dayanita Singh skapes presise lysspill, komplekse rom og mønster i bildeflatene. Stramruds verk viser en glassboks lyssatt fra forskjellige vinkler, slik at boksens skygge skaper nye perspektiver, mens Singhs stille sort-hvitt foto viser et rutenett av lys i et basseng. Toril Johannessens verk kan også forstås som en refleksjon over fotografiet. Hun tar utgangspunkt i et lavoppløselig digitalt bilde hentet fra internett. Dette er dramatisk blåst opp i størrelse før Johannesen har tegnet hver enkelt piksel med tusj. Når man står nært opptil verket fremstår bildet som abstrakt og det er først på avstand at motivet trer frem. Johan Thurfjell har fjernet portrettfotografiene fra de mange rammene han over tid har samlet i verket Ghosts. Det gulnede papiret som står igjen blir en forsiktig beretning om hvordan lyset over tid sakte destruerer – papiret, minnene.

I Sofie Berntsens verk Eterna Matic (2007/2013) kan vi finne en leken undring over det fysiske fenomenet lys. I sin assemblage minner hun om verdens skjønnhet og kompleksitet, og om at lys er materielle bølger som brytes og bøyes, er helt hvitt, men samtidig bærer i seg all verdens farger. Mens Chris Cornish sin skulptur, Horizon, Black Rock City (40.768, -119.220, 02/09/11, 05.32H) (2013) , er et objekt som søker å fange ”selve lyset” på et spesifikt sted til en bestemt tid. Som flere av arbeidene i utstillingen tar verket veien om et digitalt medium. Han benytter en teknikk som brukes til å lage digitale spesialeffekter i filmmediet. Toril Johannessens verk bærer i seg en refleksjon over hvordan fotomediet filtreres og transformeres gjennom internett, mens Tor Børresen har brukt en digital visualisering av lyd som motiv for sitt verk. Ordet ‘death’ vises som en skygge på veggen, og påpeker et tema som går igjen i flere av arbeidene i utstillingen.

“If we had wished to begin with the first causes of visual perception, a discussion of light should have preceded all others, for without light the eyes can observe no shape, no color, no space or movement.
Rudolf Arnheim, “Art and Visual Perception: A Psychology of the Creative Eye”, 1954/1974

Randi Thommessen