Veps – mer nyttige enn farlige

[Bilde]

Auditoriet, Robert Colletts hus (Zoologisk museum)

Ordenen veps (Hymenoptera) utgjør en av de artsrikeste ordener av insekter med nærmere 150 000 beskrevne arter i verden, og rundt 5000 i Norge. Her finners stikkeveps, planteveps, parasittveps, maur, humler og bier. Noen er skadeinsekter, men de fleste er nyttige. Parasittvepsene regulerer skadelige insekter og blir benyttet til såkalt biologisk bekjempning, mens humler og bier er de mest profesjonelle pollinatorer vi har.

Navnet Hymenoptera betyr «hinnevinger» og henspeiler på at vingene er membranøse, nærmest hinneaktige. Ordenen kaltes tidligere «årevinger», men dette erstattes mer av «veps», som er en mer pedagogisk betegnelse. Størrelsen på vepsene kan variere fra 0,2 mm til 10 cm, og inkluderer noen av de minste insektene som finnes. Fra Norge er det kjent nærmere 5000 arter, men estimater tilsier at vi kan ha over 8000. Dette gjør ordenen til den desidert mest tallrike hos oss, hvis dette stemmer. Mange arter, særlig de parasittiske, er små og vanskelige å bestemme. En av årsakene er at litteraturen stort sett er vanskelig tilgjengelig. Det foreligger kun én oversikt over norske veps. Denne er fra 1898 og teller snaue 1000 arter og er utdatert.

Veps har såkalt fullstendig forvandling fra egg, via larve og puppe, til voksent insekt. De omfatter høyt utviklete arter, ofte med særdeles spesialisert levevis. De mest spesialiserte er de sosiale artene, som humler, bier og maur, og som kan danne høyt utviklete sosiale samfunn. Flere arter har stor økologisk betydning, blant annet humler og bier som er de mest spesialiserte pollinatorene som finnes. De aller fleste artene danner ikke samfunn, men lever som parasitter på andre insekter og edderkoppdyr, eller de utvikler seg inne i såkalte galler, som er spesielle utvekster på blomster, stengler og blad. Mange arter er med på å regulere bestander av skadelige insektarter, og flere benyttes i dag til såkalt biologisk kontroll, istedenfor at det benyttes kjemiske sprøytemidler. Honningbien regnes som en av de økonomisk viktigste insektartene, og gir oss honning og hjelper til med bestøvning.

Vepsenes forvinger og bakvinger holdes vanligvis sammen av en rad kroker. Dette gjør at vingene beveges i takt under flyging. Hodet er vanligvis fritt bevegelig og utstyrt med fasettøyne. Munndelene er vanligvis bitende, men kan også være stikkende eller sugende. Hos mange arter er vingenes årer mer eller mindre sammenvokst, eller sterkt reduserte, mens andre igjen mangler vinger fullstendig. Dette gjelder ikke bare maur, men også mange andre grupper av veps.

Plantevepsene utgjør en egen underorden og kjennetegnes ved at de ikke har innsnevring ved basis av bakkroppen. Disse regnes som de mest primitive innen ordenen. Stilkvepsene er den andre underordenen, og har gjerne en mer sylindrisk kropp og innsnøring ved «midjen», en såkalt vepsetalje. Her finner vi flertallet av artene innen ordenen veps. Stilkvepsenes familier deles igjen gjerne i to avdelinger: parasittvepsene og broddvepsene. Parasittvepsene omfatter galledannende arter og parasitter. Eggparasitterende vepser er noen av de minste insekter som finnes, mens familien Ichneumonidae er den mest dominerende og artsrike. Alle disse er parasit­tiske. Hos broddvepsene er eggleggingsrøret omdannet til en brodd som står i forbindelse med en giftkjertel. Denne brukes til å stikke med, enten til å paralysere en eventuell vert, eller til forsvar. Dette gjelder for både stikkveps, maur, humler og bier. Alle de sosiale, kolonidannende artene hører til denne gruppen.

Ved Lars Ove Hansen, NHM.

Legg til ekstern kalender…