Underskog

I gjestestolen møter vi den snart pensjonisttilværelsesklare Janneken Øverland. Hun er en bauta i norsk bokheim, og har blant annet vært redaktør i Bokklubben Dagens Bok, redaktør for Vinduet, redaksjonssjef for oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal, og forfatter av bøker om Cora Sandel.

I Dagbladet i dag uttrykker Jon Rognlien stor bekymring for hva som vil skje med den skjulte kvalitetslitteraturen når størrelser som Øverland takker av. Hun møter nåværende Vinduet-redaktør og bladfyk Audun Vinger for samtale om løst og fast.

Spørsmålet alle lurer på: var alt mye bedre før? Og: hvorfor elsker alle norske litterater tydeligvis Dylan og Springsteen?

BLADFYK

Lørdag ettermiddag er historisk sett en veldig fin og lun stund. Nå kan den bli adskillig finere. Tidsskriftet Vinduet inntar én lørdag i måneden Oslo sentrums eneste bar, Last Train, og fyller den med musikk og magasiner og good times, til vederlagsfri benyttelse et par timer midt på dagen. En slags fredagspils, men på lørdag. Mottoet er todelt: ”Ikke nødvendigvis 03.45 hver eneste gang” og ”16 forever” – og bærer bud om et desperat ønske om å få kunne høre sjeldne soulsingler og psykedelia-albumkutt, sammen med noe godt i glasset, og treffe venner, uten nødvendigvis å måtte legge morgendagen og familielivet fullstendig i grus. Rett og slett kunne få gå ut midt på dagen, og så gå hjem, forhåpentlig med æren og verdigheten i behold. Nei, forresten, stryk det: i alle fall med nattesøvnen i behold.

*

- Det er en vinn/vinn-situasjon, sier ettermiddagens DJ, Audun Vinger. Enten får man kost seg og rast fra seg og kan ta en tidlig kveld og dra hjem og lese en diktsamling, eller så får man seg bare en dobbelt så lang utekveld. Det er også mulig bare å stikke innom og sette seg i ro og fred og lese en bunke kvalitetsmagasiner innen kultur, politikk, livsstil og legning – som Bladfyk får levert direkte fra vår samarbeidspartner Interpress/Narvesen. Vi ønsker med dette å øke bevisstheten omkring verdens beste hobby: bladlesing.

Når det gjelder musikken kommer den fra redaktør Vingers rikholdige vinylsamling:

- Jeg var nødt til å ta grep. Det kommer flere plater inn enn jeg egentlig rekker å lytte til ordentlig, og alle kan ikke spilles på klubb. Platene må få realisert sitt potensial. Jeg kan ikke se noe bedre liv for platene enn dette, sier Vinger, og hevder han henter inspirasjon fra Bob Stanleys fiktive pubsoundtrack ”Saint Etienne presents Songs For The Dog And Duck”.