Underskog

Hvor mye følelser bør man legge i en sak, og hvor personlig engasjert bør man egentlig være?

På en knallvarm, solfylt sommerdag møtte Grenseløst Mats Gilbert i Norges mest engasjerte by Tromsø, for å snakke om engasjement.

Gilbert sier at det viktigste er ikke å få oppmerksomhet, men å ihverksette handling.

- Handling er det viktigste for meg som engasjert menneske og som aktivist. Også håper jeg at handlingen da kan gi oppmerksomhet sånn at oppmerksomheten fører til endring, forteller Gilbert.

Sosiale medier er bare halve løsningen hvis man først skal vise at man er engasjert.

- Man kan forledes til å tro at en facebookgruppe forandrer verden, det gjør det ikke. Det gjør det først hvis den facebookgruppen fører til konkret aksjon. Altså du må ut, du må vises, du må gjøre konkrete, tilltak, forteller Gilbert.

Bruk media
Men han mener media er helt avgjørende for å forme holdninger og innrømmer at han som aktivist må bruke media.

- Media er et aktivist-verktøy, helt klart, og jeg bruker det bevisst som et aktivist-verktøy. For jeg tar ikke i et mikrofonstativ eller i en kamera-linse så bruker jeg det alltid for å fremme en sak, ikke for å fremme meg sjøl, forteller Gilbert, og legger til: Å bruke meg sjøl til å fremme saker gjennom media? Ja definitivt! Og der må ungdommen bli enda mere aktiv og enda råere og enda mere kynisk i å bruke media.



Han mener man må engasjere mennesker på en måte som gjør at de skjønner at det er en rettferdig sak. Og for å få til det må man først og fremst være den man er. Man må være seg sjøl og bygge allianser.

- Presis sak med et klart mål, en god allianse, ikke stå alene, og bunnsolid dokumentasjon. Du må vite hva du snakker om, være etterettelig og også treffe ikke bare det rasjonelle i menneskene – altså hjernen, du må også treffe hjertet, forteller Gilbert.

Vise følelser
Gilbert mener man skal være veldig varsom med føleri. Altså at man blir spekulativ og tabloid i det å bruke og misbruke enkeltmenneskers skjebner i å fremme en sak. Der mener han at man skal være varsom.

- Når jeg sier legge følelser i det og treffe hjertet, så mener jeg at vi må tillate oss å bli opprørt på vegner av de som utsettes for urettferdighet, forteller Gilbert.

- Engasjement må jo først og fremst være noe du har fordi det er noe du sjøl tror på og noe du sjøl mener er viktig. De aller viktigste sakene kan framstå som uhippe som du sier, men det gjør dem ikke mindre viktige av den grunn, forteller Gilbert.

Vil vise sivil ulydighet
Gilbert mener bruk av sivil ulydighet kan forsvares i enkelte saker. Men at det krever at man står mange sammen i allianser som organiserer seg godt. På spørsmål om oljeboring i Lofoten og Vesterålen er Gilbert villig til å gå til sivil ulydighet.

- Ja utvilsomt. jeg ville ha lenket meg, jeg ville ha brukt sivil ulydighet så langt det var mulig selv om det kanskje på noen områder ville være i strid med norsk lov, jeg ville ikke bruke vold, men jeg ville bruke alle de verktøyene som ligger i den verktøyskassa som heter sivil ulydighet. Og det er mange, forteller Gilbert.

Bli sint
Gilbert viser til Stefani Hessels bok Bli sint der forfatteren oppfordrer borgere til å vise sitt engasjement mot urettferdighet, også gjennom sivil ulydighet.

- Det er mere enn noengang nødvendig å bruke følelsene sine og la seg engasjere og la seg bli rasende over urett og angrep, forteller Gilbert.

- Så, ja jeg er villig til å gå langt, men ikke alene, alltid i brede allianser, alltid for en sak som er rettferdig også handler det om å velge side: For naturen, for miljøet, for de undertrykkte, for de okkuperte, for de som ikke har de mulighetene som vi tar for gitt i det smellfeite smørøyet Norge, som vi lever i der engasjement er i ferd med å drukne i smørøyet fordi vi blir lært opp til å bare tenke på oss sjøl. Det er den største trusselen, men jeg har tro på ungdommen: Engasjer dere, bli forbanna, ta frem malekosten, tag i vei og lag opprør for det trenger verden, forteller Gilbert.