Underskog

En dobbelkonsert du ikke vil gå glipp av:

Owiny Sigoma Band

Storbritannia er Kenya. Og Kenya er Storbritannia. Owiny Sigoma Band kan i det minste få det til å virke sånn – at globaliseringen endelig har blitt fullendt. At landegrenser og nasjonalitet ikke lenger betyr noe som helst. Vel, i hvert fall nesten.

I vår ga Owiny Sigoma Band ut sitt andre studioalbum, Power Punch, spilt inn i et studio i Nord-London. For selv om to sjettedeler av bandet er født og oppvokst i Nairobi i nettopp Kenya, har det seg også slik at de fire resterende bandmedlemmene er fra den engelske hovedstaden. Og det er nettopp denne umerkelige sammensmeltingen av kulturer som gir dem deres forlokkende egenart.

Joseph og Charles – som er kenyanerne i bandet – har nemlig bragt med seg tradisjonelle sjangeruttrykk som nyatiti og luo fra Øst-Afrika, mens kompleks og vellydende vestlig låtskriving produksjonsgrep gir musikken en fylde det er vanskelig å ikke bli betatt av. Man forstår med andre ord godt hvorfor Damon Albarn velvillig produserte den selvtitulerte debutskiva, mens musikk-aficionado Gilles Peterson signerte dem til sitt plateselskap, Brownstone Records. Har man i tillegg et nært forhold til band som Atoms For Peace – frontet av Thom Yorke – eller Yeasayer, burde Owiny Sigoma Band fort føre deg enda et steg nærmere å oppdage all den musikalske herligheten som finnes på det afrikanske kontinentet.

Mark Ernestus pres.: JERI-JERI

Det høres kanskje fjernt ut at en technoprodusent fra Berlin kan ha noe som helst å gjøre med Oslo World Music Festival? Eller kanskje ikke? Mark Ernestus er kanskje best kjent som den ene halvdelen av Basic Channel – som tidlig på nittitallet var med på å grunnlegge den repetative, hypnotiserende og groovy sjangeren dub techno.

Siden da har imidlertid hans verdensøyne for lengst flyttet seg fra Jamaica og dubsjangeren, over Atlanterhavet, og nådd Senegal – og nasjonens hyperrytmiske dansesjanger mbalax. Dermed er det langt fra merkelig at Ernestus har trykket Jeri-Jeri spesielt tett til sine tyske brysthår. Hvilket også betyr at han gir ut musikken deres på plateselskapet Ndagga i et overekstatisk tempo – med nye tolvtommere kommende på løpende bånd.

Beskrivelser som «repetativ», «hypnotiserende» og «groovy» føles nemlig også helt naturlig å bruke når man hører på Jeri-Jeri, for det er enkelt å ta seg selv i å flyte tankeløst med til de tykke og dansbare rytmene til dette ti mann sterke kollektivet, bosatt i Senegals hovedstad, Dakar. Ikke bare inkluderer bandet hele fem perkusjonister, den fabelaktige sangerinnen Mbene Diatta Seck, men også et fullvoksent mbalaxband som utgjør selve ryggraden i musikken. På Rockefeller med samme billett: Owiny Sigoma Band.